Livskvalitet

Livskvalitet går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er, og hvorledes det er; hva er det som gleder oss?

-Arne Ness

Reisen og eventyret for denne gangen gaar mot slutten. Vi har kommet til vaart siste stopp foer vi flyr hjemover. Litt slitne, litt forslaatte, men med massevis av erfaringer og opplevelser (og diverse suvenirer) i baggasjen ankom vi Koh Samet i Thailand. En liten oey paa bare 7 kvadratkilometer, men et perfekt sted for litt sol, sjoe og avslapning foer man skal hjem. Da vi kom hit var det en thailands helligdag og det virket som hele landet hadde emigrert hit for det var nesten ikke et hotellrom aa oppdrive. Mens vi vandret gatelangs med sekkene paa ryggen moette vi paa en franskmann, Brice, som ogsaa var paa jakt etter husly. Vi slo oss i lag paa ferden og fant til slutt to ledige bungalows som vi slo oss ned i. Her kunne vi ikke vaere kresne siden vi ikke hadde mye aa velge i. Bungalowen var av det enkle slaget, med vifte, to steinharde senger (jeg nekter aa kalle det for seng, det var som aa sove paa et sementgulv) og et bad som man kom seg til via en doer paa utsiden. Det var privat bad, men vi endte med aa maatte dele det med salamadere og edderkopper. Etter en natt med minimnalt med soevn (i allefall fra min side) vaaknet vi klar for aa finne nytt og bedre husly. Etter frokost bega vi oss ut paa jakten. Det viste seg aa ikke bli saa vanskelig. De lokale begynte aa vende hjemover den dagen og vi fant et hotell drevet av en thai familie med veldig rene rom og selvfoegleig air condition. Det er trossalt den varmeste tiden paa aaret naa og rom uten air condition er utenkelig. Da vi moette Brice igjen ut paa formiddagen saa han ikke problemet med bungalowen, tydeligvis er vi noen pripne jenter.

Tiden her paa Koh Samet brukes til aa nyte av en siste tiden av vaar 3 maaneders lange reise. Det er godt aa vaere litt lengre paa et sted, og faktisk kunne pakke ut av sekken og henge det i et skap. Det er foerst naa jeg ser hvor lite klaer jeg har. Noe har blitt oedelagt underveis og kastet, og ikke har jeg handlet saa mye klaer heller. Folket her er jo bitte smaa. Blir godt aa bruke noen dager til shopping i Stockholm paa hjemreisen. Vi nyter godt av thai mat igjen. Det er nok den beste maten vi har kommet over (vel, sammen med nudlene i soer Vietnam..nam!). Jeg har helt dilla paa groenn curry, skjoenner ikke hvordan jeg skal klare aa leve uten det naar jeg kommer hjem. Har jo laert aa lage det, men er ganske sikker paa at noen av groennsakene kan bli vanskelig aa oppdrive i Nord-Norge.

Det er ogsaa deilig aa ligge paa stranden om dagene, kjenne solen og varmen og bare nyte, fordi snart er det borte og for alt jeg vet er det fortsatt vinter hjemme naar jeg kommer dit. Har ingen daarlig samvittighet for aa bare slappe av her, den brutale hverdagen kommer snart. Det er dette som er livskvalitet.

Paa torsdags morgen drar vi til Bangkok og flyr til Stockholm natt til fredag. Vi skulle egentlig kose oss paa et litt bedre hotell i Bangkok den siste natten siden jeg har bursdag paa torsdag, men siden de bare lager daarlig stemning der og ikke ser ut til aa ville slutte ser vi det best aa holde oss unna byen og istede dra direkte her i fra til flyplassen. Vi blir aa dra her i fra med god margin tilfelle vi skulle bli forsinket. Det blir helt sikkert noen timer paa flyplassen. Planen for onsdag er klar. Siste dag i solen og vi har planer om aa unne oss en velfortjent massasje paa stranden. Faar bare haape at vaeret blir bra. Vi har egentlig vaert heldige med vaeret her. Det har regnet noen dager, men det har som regel gitt seg ut over dagen og det har klarnet opp. Jeg har vaaknet flere dager ved at det har tordnet saa mye at det nesten rister i sengen, men det gaar fort forbi og naar vi er ferdig aa spise frokost saa er det som regel klarnet opp. Vi begynner aa bli rimelig godt kjent her paa oeyen og siden vi har vaert her en stund har vi vaare faste rutiner. Vi staar opp om morgenen. Tid varierer, men det er som regel jeg som vaakner foerst og setter meg ute paa balkongen. Naar Nina vaakner er det tid for frokost. Vi har to forskjellige plasser vi varierer mellom aa spise paa. Bare saann at de ikke skal bli lei oss. Etter frokost er det tid for en kaffe paa 7/11 og deretter henter vi frukt hos fruktdamen. Vi er saa heldige at vi har kjoeleskap paa hotellrommet der vi kan oppbevare frukt og vann og andre kjoelevarer. Vi nyter kaffe og frukt paa balkongen foer vi gjoer oss klar for stranden. Paa stranden har vi ogsaa vaar faste plass hvor vi leier solsenger. De karene der forventer nesten at vi kommer, men de tenker helt sikkert "skal ikke de jentene dra hjem snart". Mens vi er paa stranden er det flere som gaar rundt aa selger frukt. Vi har vaar faste mann vi kjoeper vannmelon av. Naar vi blir sultne paa lunsj gaar vi til Buddys Bar. De er ogsaa blitt saa vant med at vi kommer og har nesten kokosnoettshaken klar til oss. Etter stranden maa vi igjen ha kaffe fra 7/11 og av og til frukt fra fruktdamen. Vaart rutine liv hoeres kanskje kjedelig ut, men etter aa ha vaert paa reisefot en stund har det bare vaert deilig. Men begynner aa kjenne naa at det skal bli godt aa komme hjem og begynne aa jobbe igjen. Kroppen har ikke godt av aa slappe saa mye av. Man skulle kanskje tro at kroppen naa er i harmoni og balanse med seg selv, men nei. I dag vaaknet jeg opp med ondt i venstre skulderbla og av og til faar jeg ondt oppover siden mot kjeven og nedover armen. Tydeligvis en nerve i klem. Av va da? Aa ligge i ro. Ja joess! Hmm, det kan ogsaa komme av at jeg har faad litt for mye massajse i det siste. Nei det skal bli godt aa komme tilbake, men de 2 siste dagene skal jeg nyte av varmen og livskvaliteten.

De siste dagene i Vietnam

Er det plass til alle inntrykkene i hode mitt? Snart maa det vaere fult. Jeg ser og laerer mer og mer for hver dag som gaar, hvor lenge vil minnene vaere der? Jo vist har man bilder, men hva med alle inntrykkene som ikke kan festes paa film? Dette er en opplevelse jeg ikke vil glemme.

Halong Bay - "Descending Dragon"

• Bestaar av flere tusen oeyer som stikker rett opp av havet.


• Er paa UNSCOs verdens arv liste.
  
  
• Populaert reisemaal blandt turister og flere reisebyraaer arrangere turer hit med baat. Vi var med paa en slik tur gjennom The Sinh Tourist og tilbringte 3 dager (2 netter) paa en baat som het "Marguerita Junk". Koselig tre baat med romslige luggarer. Alle maaltidene var inkludert i prisen (ca 700 kr) og vi fikk servert mye sjoemat. Jeg fikk smakt mye jeg ikke har vaert borte i foer.
• Vi har vaert paa grotte vandring. Foerst i "Amazing Cave" som er den stoerste i Halong Bay, og der etter en som er mindre kjent og med ferre turister.


• Vi fikk ogsaa padle kajakk rundt oeyene for aa utforske paa egenhaand. Ellers var turen mer eller mindre resigert og vi maatte foelge programmet til guiden. Det var uvant for oss som har vaert vant til aa gjoere som vi vil naar vi vil. Jeg har lite taalmodighet til slike turist greier, men turen var det beste maaten aa oppleve Halong Bay paa og jeg angrer absolutt ikke paa at vi dro dit.




• Hele landskapet i bukta er nydelig. Disen ligger lavt og gir hele bukta et magisk preg. Foerste dagen var vi heldig med vaeret og hadde sol, men de to neste var det overskyet. Paa kveldene var det saapass kaldt at langbukse og genser maatte til.

De beste opplevelsene er ikke planlagt

Andre dagen i Halong Bay var vi 8 stykker som hadde meldt oss paa en kajakk tur til en grotte, vi 4, et ungt par fra USA og et eldre par fra Australia. Vi dro avgaarde i en mindre baat etter frokost. Det var overskyet og nesten litt kaldt aa sitte paa taket av baaten mens vi kjoerte (i ca 30 minutter) til vi kom til grotten vi skulle besoeke. Selv om guiden vaar, Sun, var relativt god i engelsk fikk vi ikke mye informasjon foer vi skulle padle inn i grotten, bare at vi ikke kunne bruke lang tid fordi tidevannet var paa tur opp og da ville grotten fylles med vann. Jeg padlet med Nina, hun satt bak, jeg forann. Vi hadde bare en hodelykt som gjorde det vanskelig aa se. Stroemmen innover i grotten var sterk og det bekymret meg. Selv om jeg har padlet litt foer, foeler jeg ikke at jeg er erfaren innen for padling. Det overrasket meg at jeg saa lys i enden av grotten. Den ledet ut til en lagunen. Kanskje Sun hadde sagt det, men jeg fikk det ikke med meg. Da vi kom ut paa andre siden viste jeg ikke at det var en lagune, men trodde at vi naa skulle padle tilbake til baaten, men nei. Vi maatte gjennom grotten igjen og det fort, for tide vanne ville bare stige og da gjoere veien gjennom grotten ufremkommelig. Veien til den andre siden var ca 50 meter, men den svingte og gjorde det umulig aa se fra den ene siden til den andre. Jeg skjoente ikke hvordan vi skulle padle tilbake naar stroemmen var saa sterk, men vi maatte bare forsoeke. Tidevannet ville ikke synke igjen foer til natten. Vi padlet inn igjen, men siden stroemmen var saa sterk endte vi med aa styre inn i hverandre eller veggene inne i grotten. Hodelykten min var ikke serlig skarp og det var vanskelig aa se hvor man padlet. Det endte med at stroemmen kastet oss ut av grotte igjen. Det smarteste var nok at en og en kajakk proevde seg. Det australske paret kom seg inn, han var vist en erfaren padler. Vi andre hadde store problemer. Stroemmen var for sterk, jeg ble frustrert og redd av aa ikke ha kontroll over situasjonen. Guiden vaar begynte ogsaa aa se skremt ut og det hjalp ikke at vi ikke fikk noen instruksjoner fra han. Han kunne ikke en gang svoemme. Det australske parret kom seg gjennom og etter flere forsoek forsvant guiden vaar ogsaa. Det amerikanske parret proevde seg ogsaa, mens vi andre skjoente at dette kom vi ikke til aa klare. Stroemmen var for sterk og hodelyktene ga ikke nok lys til at vi kunne se hvor vi padlet inne i den moerke grotten. Jeg og Nina padlet litt rundt i lagunen. Vi skjoente at gjennom grotten kom vi ikke, saa den eneste veien ut der i fra var aa klatre over de bratte fjellene rundt paa siden av lagunen. Etter en stund kom Sun tilbake med kapteinen paa baaten. Han hadde kommet seg gjennom grotten og til baaten for aa hente hjelp. Jeg skjoente foerst ikke va kapteinen kunne gjoere, men det viste seg at han hadde gaatt over fjellet foer og skulle naa vise vei. Veien tilbake maatte vi vandre over fjellene. Det var bare et problem. Vi hadde levnet skoene i baaten paa andre siden. Her maatte man bruke fantastien. Da vi kom i land og hadde fortoeyd kajakkene (disse maate bli igjen), fant jeg en gammel flipp flopp saale som hadde skyldt i land (takket vaere forsoepling). En bitte tau fant jeg ogsaa og klarte aa knyte saalen fast i foten. Snakk om overlevelses innstinkt. En sko er i allefall bedre enn ingen. Kapteinen viste veg og vi klatret gjennom tykk skog, planter med store torner, over skarpe steiner og opp og ned av traer. Jeg kunne heldigvis ta for med den foten med sko paa, noe som gjorde det lettere over de skarpe steinene. Heldigvis var det en lystig gjeng paa tur som var vant med aa gaa i fjell og vi sang og hoiet mens vi sleit oss fram, svetten rant og myggen stakk. Takket vaere all braaket paa oss ble vi hoert av det autralske parret paa den andre siden. Vi kom oss ettervaert ned til dem (etter en klatretur paa kanskje 30 til 45 minutter). Kapteinen laante deres kajakk og hentet politiet. Det finnes politi baater som hele tiden patruljerer Halong Bay. Politibaaten kom og hentet en sliten, men lykkelig gjeng og fraktet oss tilbake til baaten. Der ventet lunsj og en kald oel. Jeg har aldri had saa mye adrenalin i kroppen som paa denne turen. Heldigvis gikk det bra med oss. Sun fortalte historier om folk som hadde blitt sperret inne i grotten i over 12 timer mens de ventet paa at tidevannet skulle synke. De viste tydeligvis ikke at de kunne padle til lagunen til andre siden. Sun va fortvilet og beklaget seg saa mye, men vi sa at det var ingen fare. Ingen ble skadet og vi fikk oss en opplevelse for livet. Han spaderte oel paa oss alle (skulle bare mangle!!). Jeg undret meg, mens vi begynte paa turen tilbake til "Marguerita Junk", paa hvordan de kan ta folk med paa slike turer uten aa kreve at de har padle erfaring fra foer. I tillegg foelte jeg at vi fikk alt for lite informasjon paa forhaand. Vi ble bare plassert i kajakkene og sendt avgaarde. Neste dag fant vi ut via det autralske parret som hadde overhoert at Sun hadde blitt advart av politiet foer vi padlet inn i grotten om aa ikke dra dit fordi stroemmen var for sterk. Det gjorde meg sint at han trosset advarselen paa den baaten. Noen kunne faktisk blitt skadet. Dersom en kajakk hadde tippet over i grotten kunne man blitt foert med stroemmen og bli slaatt mot stein veggene. Mye kunne gaatt galt og vi var egentlig meget heldige. Jeg slapp unna med noen skrammer paa armer og bein, myggstikk OG en knekt negel.

Det ble ikke mer padling paa den turen. Kajakkene maatte vi jo levne igjen, men selv om vi hadde hatt flere hadde jeg ikke satt meg i en kajakk akkurat der og da. Jeg var helt skjelven etter opplevelsen. Kvelden og dagen etterpaa ble bare brukt til aa slappe av paa soldekket av baaten mens vi cruiset rundt i bukta. Det var herlig aa bare ligge der aa observere. Det er virkelig et nydelig omraade. Turen til Halong Bay ble ikke helt som forventet, men paa en maate var det spennende at noe saa uplanlagt skjedde. Hvem andre kan si at de har vaert paa fjelltur gjennom jungelen i Halong Bay UTEN sko?!

Hanoi

De siste dagene i Vietnam har vi tilbringt i Hanoi. Dagene har blitt brukt til aa gaa gatelangs aa besoeke mange koselige smaae butikker som selger alt mulig slags duppi ditter. Vi har besoekte mange koselige kafeer og i kveld skal vi dra aa se paa Water Puppet Show, som er et tradisjonelt vietnamesisk teater som foregaar paa vann. Blir spennede aa se. Vietnam har vaert et herlig land aa besoeke. Det er saa mye aa observere og man vet aldri va neste dag vil bringe. Jeg vil absolutt komme tilbake hit en annen gang aa besoeke alle de plassene vi ikke fikk tid til paa denne reisen.