Noen drar, andre kommer.

James har dratt.
Stephen har dratt.
Plutselig føles alt så annerledes.
De har vært her siden jeg kom, og det er de jeg har blitt vant med å dele hverdagen med. Det er rart at de plutselig ikke er her lengre. På en surrealistisk måte føles det ikke som den samme plassen uten dem.

Men Thomas har kommet tilbake fra ferie, og Hengeøre har fått 5 valper. Noen drar, andre kommer. Sånn er livet.

I forrige uke var Sven og Christel borte et par dager. Da hadde vi ansvaret for hele sulamitten. Christel ga meg en mobiltelefon. "Dette er handler telefonen, ha den med deg 24 timer i døgnet", var beskjeden. Hmmm, hørtes ikke det forferdelig kjent ut?
Så vi har hatt ansvaret for hundene, gjestene, rengjøring av hyttene, tilberedning av frokost og middag, og innkjøpt av varer. Her er jeg både vaskedamen, resepsjonisten, kokken, hundepasseren, gartneren, vaktmesteren og innkjøpssjefen. Hørte jeg multitasking? Men godt med litt ansvar. Vi hadde fullkontroll og fikk til og med en del fritid. Vi benyttet anledningen til å teste ut badstua. Må jo vite hva man prøver å selge til gjestene. Badstu og et par dukkerter i bekken gjør godt for kropp og sjel. Fikk også låne verdens eldste Nissan sunny for å roadtrippe til Finland. Jeg og Stephen tok oss en tur for å hamstre latosefrie meieriprodukter. De har ikke bare mye bedre utvalg i Finland, men det er også helt vanvittig mye billigere. En liter laktosefri melk i Norge = 33 kroner. En liter laktosefri melk i Finland = 6 kroner!!!!!! Eläköön Suomi!

I helgen hadde vi det litt hektisk. Mye gjester. De fleste blir bare en natt fordi de enten er på vei til eller fra Nordkapp. Plutselig er det 5 hytter som må rengjøres og gjøres klar til nye gjester. Lørdag var jeg på stor handling, handlet nesten hele Rema, det er jeg sikker på. Søndag brukte vi nesten hele dagen på kjøkkenet for å lage mat som vi vakuumpakket og fryste ned. Veldig effektivt, så slipper man å bruke mye tid ellers på matlaging. Mandag renoverte vi kjøkkenhagen og plantet litt nye grønnsaker og urter. Mandag var også den offesielle starten på sommeren. 20 grader og sol. Litt vind, men det gjør ingenting her hvor vinden ikke er iskald som på kysten. Vi erklærte sommeren for åpnet og ønsket myggen velkommen med å grille til middag. Du har ikke hatt en ordentlig grillmiddag før du har grillet hos Engholm.

I dag dro Christel og Svenn på ferie, de blir borte 2 uker. Egentlig er det ikke vanlig med så mye gjester på denne tiden av året, men av en eller annen grunn er det mye mer i år enn før, så vi får nok å gjøre.
Danskars valper blir bare større og større for hver dag. Jeg blir like overrasket hver morgen når jeg ser til de hvor mye de har vokst...over natta!! Gleder meg til de blir store nok for puppy boot camp, eller det andre kaller turer i skogen og svømming i elva.
Legger ved noen bilder fra hverdagen.



Ingenting slår lunsj ute i tipien. Her spiser vi restene etter James' farvel kake. Takk James.



Aaah, de søte små. Valpene altså.



Mikaela og en av valpene til Danskar.



Klar for grilling. Luksus.

Nye tilskudd

Forrige uke kom det en del nye tilskudd til tunet.
Danskar fikk 6 valper, 3 gutter og 3 jenter. De kom den 22. og 23. mai.
Det har kommet en ny frivillig. Mikaela fra Tyskland. Hun skal også være her i hele sommer.
Og på så har vi bygd en nytt hus. Ja, eller et lite skjul. Men av store tunge tømmerstokker. Ok, jeg var ikke så mye med på byggeprosessen, men jeg har hjulpet til med å bære tunge steiner og tømmerstokker. Ja, også lagde jeg og Mikaela en mur av stein under huset. Skjule ble uansett helt utmerket. I tillegg har vi laget en sti av stein fra hovedhuset til en av hyttene. Den ble ganske imponerende bra. Jeg er blitt ganske nevenyttig altså.

Denne uken har jeg vært frøken allsidig. Har gjort alt fra å plante rabarbraplanter, løfte tunge steiner og tømmerstokker, til å hjelpe til med å sy en skjorte av skinn.
Jeg har også fått min offesielle opplæring. Christell tok en dag sammen med meg og Mikaela og gikk gjennom det viktigste vi må kunne. Alt fra å lage frokost til gjestene, gjøre klart hyttene, vaske hyttene, skjekke ut gjester osv. Det meste har jeg egentlig fått med meg etter å ha diltet etter James og Stephen en ukes tid, men det var godt med en ordentlig innføring.

Det er som sagt 6 hytter her som vi leier ut. Alle er designet av Sven og er helt unike. Det meste av interiør er laget av steiner, skinn, bein og trerøtter.
Hyttene er: Danskar, som er navnet på bekken som går bak hytta. Aiti, som betyr liten, fordi det er den minste hytta. Reanga som betyr dreng eller gårdsgutt. Halde som betyr hellig og som også er navnet på et fjell i nærheten. Latnja, som betyr gjest. Og til sist Bigha, som betyr gårdsjente.

Litt forvirrende at det er en hund og hytte med samme navn? Det skyldes rett og slett at når et valpekull får navn så får de navn innenfor et tema. Som f.eks bilmerker, navn på trer, elementer osv. Et valpekull fikk derfor navnene etter hyttene. Tema på valpekullene er veldig smart, da er det lettere å huske hvem som er brødre og søstre.
Jeg holde fortsatt på å lære meg navnene på hundene. Kan en del allerede, men langt i fra alle. Jeg tvinger James til å lære meg noen navn hver dag, og så er jeg flink til å hilse på alle hundene med navn når jeg er ute i hundegården.

Ja, og på lørdag var vi ute på puben i Karasjok. Oh lordy! Enough said!

I dag er James sin siste dag her. Han drar i morgen. Føler et lite snev av panikk for det betyr plutselig at man har litt mere ansvar. Men del skal gå bra. Klar for nye utfordringer.

Og på søndag fikk jeg mitt første besøk. Pappa kom innom en tur for en kaffe. Takk pappa :)
Så nå kan resten av dere bare strømme på.



Flotte Danskar med sine flotte valper. Gleder meg til de åpner øynene og det blir litt mere liv og røre. Akkurat nå ligger de bare inntil Danskar hele dagene. Kjedelige unger!



Bare et av flere mesterverk.



Naaaaw <3

Kanskje ikke så langt hjemmefra, men et eventyr likevel.

Til den som lurer på hvorfor jeg sluttet i jobben på Kaffebønna og flyttet fra Tromsø; Det får du ikke svar på her. Men du kan få et innblikk i hva jeg driver med nå.

Befinner meg for tiden i Finnmark, nærmere bestemt 6 km sør for Karasjok. Bor og jobber på et slags villmarksenter som heter Engholm Husky. I første omgang skal jeg være her til over sommeren. Hva høsten vil bringe vet ingen.

Engholm driver med hundekjøring og turisme. De har 55 hunder (Alaska husky) og 6 designer hytter for overnatting. Atmosfæren er vanskelig å beskrive med ord, den er bare helt fantastisk. Ingen naboer og furu skog så langt øye kan se. Her vet de å være selforsynt og ta bruk av naturen som finnes rundt her. Sven Engholm har personlig håndlaget det meste her. Alt fra bord, hyller, lamper, sofaer, stoler og det meste av kjøkkenutstyr. Detaljene er unike. Sven kom hit 1980 fra Malmø og har i årene løp gjort sin hobby og lidenskap til sitt levebrød. Om vinteren arrangeres det alt fra dagsturer til 10 dagersturer med hundespann.

Nå er høysesongen over og det er ikke like mange gjester her som på vinteren. I mai og juni får hundene tid til å slappe av, før de begynner med sommer trening i juli og august. Etter en hektisk vintersesong er det ingen som protesterer på å tilbringe tid i hundegården.

I tillegg til Sven og samboeren Christel så jobber James fra Australia her og Stephen fra Scotland. James har vært her et år, men skal dra videre ut i verden i slutten av mai. Stephen er bare her for noen uker og drar i begynnelsen av juni. Når James drar kommer Thomas tilbake fra ferie, som også jobber fast her. Jeg skal som sagt være her over sommeren og hjelpe til med det daglige stellet. Det innebærer hundestell, ta seg av gjestene og ellers ting som må gjøres. Her er det alltid noe å henge fingrene i. Den første uken har vi vært ute i vedskogen for å hugge ved til vinteren. Da jeg ankom var de ferdig med å felle treerne og kutte de, så da gjensto bare huggingen. Jeg har blitt en jævel i å hugge ved. Endelig får man noe igjen for alle de timene man har tilbrakt på Friskhuset. God trening for hele kroppen. Det er helt fantastisk å få stå ute å jobbe hele dagen. Tiden flyr og arbeidet går automatisk. Man går nesten inn i en medativ tilstand. Men på kvelde verker musklene, fingrene og når man lokker øynene ser man flyvende vedkubber. I dag ble vi ferdig med å stable ved til tørking. Det ble så mye ved til slutt at det sikkert varer 2 vintre. Christell og Sven dro til Finland i dag tidlig for å hente noen uthus vi skal bygge i neste uke. James, Stephen og jeg feiret slutten på ved-prosjekted ved å spise lunsj rundt bålet ute.

Ellers går vi bare å venter på årets første valpekull. Danska er høygravid og venter valper i disse dager. Hver gang jeg hører lyder fra hundegården må jeg skjekke om det er noe på gang. Hengeøre skal også ha valper, men ikke før i begynnelsen av juni. Jeg vet jeg kommer til å forelske meg hodestups i hver og en valpeunge og kommer sikkert til å bo ute i hundegården.

Går en spennende tid i møte med mye å glede seg til. Ingen dager er like.

Legger ved noen bilder av hvordan det ser ut her på tunet.

Her er hovedhuset. Rommet mitt er på lofte.

Hovedhuset fra forsiden.

Jenny, vår lille maskot. Den eneste som får gå fritt rundt.

En av hyttene vi leier ut.