Noen drar, andre kommer.

James har dratt.
Stephen har dratt.
Plutselig føles alt så annerledes.
De har vært her siden jeg kom, og det er de jeg har blitt vant med å dele hverdagen med. Det er rart at de plutselig ikke er her lengre. På en surrealistisk måte føles det ikke som den samme plassen uten dem.

Men Thomas har kommet tilbake fra ferie, og Hengeøre har fått 5 valper. Noen drar, andre kommer. Sånn er livet.

I forrige uke var Sven og Christel borte et par dager. Da hadde vi ansvaret for hele sulamitten. Christel ga meg en mobiltelefon. "Dette er handler telefonen, ha den med deg 24 timer i døgnet", var beskjeden. Hmmm, hørtes ikke det forferdelig kjent ut?
Så vi har hatt ansvaret for hundene, gjestene, rengjøring av hyttene, tilberedning av frokost og middag, og innkjøpt av varer. Her er jeg både vaskedamen, resepsjonisten, kokken, hundepasseren, gartneren, vaktmesteren og innkjøpssjefen. Hørte jeg multitasking? Men godt med litt ansvar. Vi hadde fullkontroll og fikk til og med en del fritid. Vi benyttet anledningen til å teste ut badstua. Må jo vite hva man prøver å selge til gjestene. Badstu og et par dukkerter i bekken gjør godt for kropp og sjel. Fikk også låne verdens eldste Nissan sunny for å roadtrippe til Finland. Jeg og Stephen tok oss en tur for å hamstre latosefrie meieriprodukter. De har ikke bare mye bedre utvalg i Finland, men det er også helt vanvittig mye billigere. En liter laktosefri melk i Norge = 33 kroner. En liter laktosefri melk i Finland = 6 kroner!!!!!! Eläköön Suomi!

I helgen hadde vi det litt hektisk. Mye gjester. De fleste blir bare en natt fordi de enten er på vei til eller fra Nordkapp. Plutselig er det 5 hytter som må rengjøres og gjøres klar til nye gjester. Lørdag var jeg på stor handling, handlet nesten hele Rema, det er jeg sikker på. Søndag brukte vi nesten hele dagen på kjøkkenet for å lage mat som vi vakuumpakket og fryste ned. Veldig effektivt, så slipper man å bruke mye tid ellers på matlaging. Mandag renoverte vi kjøkkenhagen og plantet litt nye grønnsaker og urter. Mandag var også den offesielle starten på sommeren. 20 grader og sol. Litt vind, men det gjør ingenting her hvor vinden ikke er iskald som på kysten. Vi erklærte sommeren for åpnet og ønsket myggen velkommen med å grille til middag. Du har ikke hatt en ordentlig grillmiddag før du har grillet hos Engholm.

I dag dro Christel og Svenn på ferie, de blir borte 2 uker. Egentlig er det ikke vanlig med så mye gjester på denne tiden av året, men av en eller annen grunn er det mye mer i år enn før, så vi får nok å gjøre.
Danskars valper blir bare større og større for hver dag. Jeg blir like overrasket hver morgen når jeg ser til de hvor mye de har vokst...over natta!! Gleder meg til de blir store nok for puppy boot camp, eller det andre kaller turer i skogen og svømming i elva.
Legger ved noen bilder fra hverdagen.



Ingenting slår lunsj ute i tipien. Her spiser vi restene etter James' farvel kake. Takk James.



Aaah, de søte små. Valpene altså.



Mikaela og en av valpene til Danskar.



Klar for grilling. Luksus.

Nye tilskudd

Forrige uke kom det en del nye tilskudd til tunet.
Danskar fikk 6 valper, 3 gutter og 3 jenter. De kom den 22. og 23. mai.
Det har kommet en ny frivillig. Mikaela fra Tyskland. Hun skal også være her i hele sommer.
Og på så har vi bygd en nytt hus. Ja, eller et lite skjul. Men av store tunge tømmerstokker. Ok, jeg var ikke så mye med på byggeprosessen, men jeg har hjulpet til med å bære tunge steiner og tømmerstokker. Ja, også lagde jeg og Mikaela en mur av stein under huset. Skjule ble uansett helt utmerket. I tillegg har vi laget en sti av stein fra hovedhuset til en av hyttene. Den ble ganske imponerende bra. Jeg er blitt ganske nevenyttig altså.

Denne uken har jeg vært frøken allsidig. Har gjort alt fra å plante rabarbraplanter, løfte tunge steiner og tømmerstokker, til å hjelpe til med å sy en skjorte av skinn.
Jeg har også fått min offesielle opplæring. Christell tok en dag sammen med meg og Mikaela og gikk gjennom det viktigste vi må kunne. Alt fra å lage frokost til gjestene, gjøre klart hyttene, vaske hyttene, skjekke ut gjester osv. Det meste har jeg egentlig fått med meg etter å ha diltet etter James og Stephen en ukes tid, men det var godt med en ordentlig innføring.

Det er som sagt 6 hytter her som vi leier ut. Alle er designet av Sven og er helt unike. Det meste av interiør er laget av steiner, skinn, bein og trerøtter.
Hyttene er: Danskar, som er navnet på bekken som går bak hytta. Aiti, som betyr liten, fordi det er den minste hytta. Reanga som betyr dreng eller gårdsgutt. Halde som betyr hellig og som også er navnet på et fjell i nærheten. Latnja, som betyr gjest. Og til sist Bigha, som betyr gårdsjente.

Litt forvirrende at det er en hund og hytte med samme navn? Det skyldes rett og slett at når et valpekull får navn så får de navn innenfor et tema. Som f.eks bilmerker, navn på trer, elementer osv. Et valpekull fikk derfor navnene etter hyttene. Tema på valpekullene er veldig smart, da er det lettere å huske hvem som er brødre og søstre.
Jeg holde fortsatt på å lære meg navnene på hundene. Kan en del allerede, men langt i fra alle. Jeg tvinger James til å lære meg noen navn hver dag, og så er jeg flink til å hilse på alle hundene med navn når jeg er ute i hundegården.

Ja, og på lørdag var vi ute på puben i Karasjok. Oh lordy! Enough said!

I dag er James sin siste dag her. Han drar i morgen. Føler et lite snev av panikk for det betyr plutselig at man har litt mere ansvar. Men del skal gå bra. Klar for nye utfordringer.

Og på søndag fikk jeg mitt første besøk. Pappa kom innom en tur for en kaffe. Takk pappa :)
Så nå kan resten av dere bare strømme på.



Flotte Danskar med sine flotte valper. Gleder meg til de åpner øynene og det blir litt mere liv og røre. Akkurat nå ligger de bare inntil Danskar hele dagene. Kjedelige unger!



Bare et av flere mesterverk.



Naaaaw <3

Kanskje ikke så langt hjemmefra, men et eventyr likevel.

Til den som lurer på hvorfor jeg sluttet i jobben på Kaffebønna og flyttet fra Tromsø; Det får du ikke svar på her. Men du kan få et innblikk i hva jeg driver med nå.

Befinner meg for tiden i Finnmark, nærmere bestemt 6 km sør for Karasjok. Bor og jobber på et slags villmarksenter som heter Engholm Husky. I første omgang skal jeg være her til over sommeren. Hva høsten vil bringe vet ingen.

Engholm driver med hundekjøring og turisme. De har 55 hunder (Alaska husky) og 6 designer hytter for overnatting. Atmosfæren er vanskelig å beskrive med ord, den er bare helt fantastisk. Ingen naboer og furu skog så langt øye kan se. Her vet de å være selforsynt og ta bruk av naturen som finnes rundt her. Sven Engholm har personlig håndlaget det meste her. Alt fra bord, hyller, lamper, sofaer, stoler og det meste av kjøkkenutstyr. Detaljene er unike. Sven kom hit 1980 fra Malmø og har i årene løp gjort sin hobby og lidenskap til sitt levebrød. Om vinteren arrangeres det alt fra dagsturer til 10 dagersturer med hundespann.

Nå er høysesongen over og det er ikke like mange gjester her som på vinteren. I mai og juni får hundene tid til å slappe av, før de begynner med sommer trening i juli og august. Etter en hektisk vintersesong er det ingen som protesterer på å tilbringe tid i hundegården.

I tillegg til Sven og samboeren Christel så jobber James fra Australia her og Stephen fra Scotland. James har vært her et år, men skal dra videre ut i verden i slutten av mai. Stephen er bare her for noen uker og drar i begynnelsen av juni. Når James drar kommer Thomas tilbake fra ferie, som også jobber fast her. Jeg skal som sagt være her over sommeren og hjelpe til med det daglige stellet. Det innebærer hundestell, ta seg av gjestene og ellers ting som må gjøres. Her er det alltid noe å henge fingrene i. Den første uken har vi vært ute i vedskogen for å hugge ved til vinteren. Da jeg ankom var de ferdig med å felle treerne og kutte de, så da gjensto bare huggingen. Jeg har blitt en jævel i å hugge ved. Endelig får man noe igjen for alle de timene man har tilbrakt på Friskhuset. God trening for hele kroppen. Det er helt fantastisk å få stå ute å jobbe hele dagen. Tiden flyr og arbeidet går automatisk. Man går nesten inn i en medativ tilstand. Men på kvelde verker musklene, fingrene og når man lokker øynene ser man flyvende vedkubber. I dag ble vi ferdig med å stable ved til tørking. Det ble så mye ved til slutt at det sikkert varer 2 vintre. Christell og Sven dro til Finland i dag tidlig for å hente noen uthus vi skal bygge i neste uke. James, Stephen og jeg feiret slutten på ved-prosjekted ved å spise lunsj rundt bålet ute.

Ellers går vi bare å venter på årets første valpekull. Danska er høygravid og venter valper i disse dager. Hver gang jeg hører lyder fra hundegården må jeg skjekke om det er noe på gang. Hengeøre skal også ha valper, men ikke før i begynnelsen av juni. Jeg vet jeg kommer til å forelske meg hodestups i hver og en valpeunge og kommer sikkert til å bo ute i hundegården.

Går en spennende tid i møte med mye å glede seg til. Ingen dager er like.

Legger ved noen bilder av hvordan det ser ut her på tunet.

Her er hovedhuset. Rommet mitt er på lofte.

Hovedhuset fra forsiden.

Jenny, vår lille maskot. Den eneste som får gå fritt rundt.

En av hyttene vi leier ut.

Livskvalitet

Livskvalitet går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er, og hvorledes det er; hva er det som gleder oss?

-Arne Ness

Reisen og eventyret for denne gangen gaar mot slutten. Vi har kommet til vaart siste stopp foer vi flyr hjemover. Litt slitne, litt forslaatte, men med massevis av erfaringer og opplevelser (og diverse suvenirer) i baggasjen ankom vi Koh Samet i Thailand. En liten oey paa bare 7 kvadratkilometer, men et perfekt sted for litt sol, sjoe og avslapning foer man skal hjem. Da vi kom hit var det en thailands helligdag og det virket som hele landet hadde emigrert hit for det var nesten ikke et hotellrom aa oppdrive. Mens vi vandret gatelangs med sekkene paa ryggen moette vi paa en franskmann, Brice, som ogsaa var paa jakt etter husly. Vi slo oss i lag paa ferden og fant til slutt to ledige bungalows som vi slo oss ned i. Her kunne vi ikke vaere kresne siden vi ikke hadde mye aa velge i. Bungalowen var av det enkle slaget, med vifte, to steinharde senger (jeg nekter aa kalle det for seng, det var som aa sove paa et sementgulv) og et bad som man kom seg til via en doer paa utsiden. Det var privat bad, men vi endte med aa maatte dele det med salamadere og edderkopper. Etter en natt med minimnalt med soevn (i allefall fra min side) vaaknet vi klar for aa finne nytt og bedre husly. Etter frokost bega vi oss ut paa jakten. Det viste seg aa ikke bli saa vanskelig. De lokale begynte aa vende hjemover den dagen og vi fant et hotell drevet av en thai familie med veldig rene rom og selvfoegleig air condition. Det er trossalt den varmeste tiden paa aaret naa og rom uten air condition er utenkelig. Da vi moette Brice igjen ut paa formiddagen saa han ikke problemet med bungalowen, tydeligvis er vi noen pripne jenter.

Tiden her paa Koh Samet brukes til aa nyte av en siste tiden av vaar 3 maaneders lange reise. Det er godt aa vaere litt lengre paa et sted, og faktisk kunne pakke ut av sekken og henge det i et skap. Det er foerst naa jeg ser hvor lite klaer jeg har. Noe har blitt oedelagt underveis og kastet, og ikke har jeg handlet saa mye klaer heller. Folket her er jo bitte smaa. Blir godt aa bruke noen dager til shopping i Stockholm paa hjemreisen. Vi nyter godt av thai mat igjen. Det er nok den beste maten vi har kommet over (vel, sammen med nudlene i soer Vietnam..nam!). Jeg har helt dilla paa groenn curry, skjoenner ikke hvordan jeg skal klare aa leve uten det naar jeg kommer hjem. Har jo laert aa lage det, men er ganske sikker paa at noen av groennsakene kan bli vanskelig aa oppdrive i Nord-Norge.

Det er ogsaa deilig aa ligge paa stranden om dagene, kjenne solen og varmen og bare nyte, fordi snart er det borte og for alt jeg vet er det fortsatt vinter hjemme naar jeg kommer dit. Har ingen daarlig samvittighet for aa bare slappe av her, den brutale hverdagen kommer snart. Det er dette som er livskvalitet.

Paa torsdags morgen drar vi til Bangkok og flyr til Stockholm natt til fredag. Vi skulle egentlig kose oss paa et litt bedre hotell i Bangkok den siste natten siden jeg har bursdag paa torsdag, men siden de bare lager daarlig stemning der og ikke ser ut til aa ville slutte ser vi det best aa holde oss unna byen og istede dra direkte her i fra til flyplassen. Vi blir aa dra her i fra med god margin tilfelle vi skulle bli forsinket. Det blir helt sikkert noen timer paa flyplassen. Planen for onsdag er klar. Siste dag i solen og vi har planer om aa unne oss en velfortjent massasje paa stranden. Faar bare haape at vaeret blir bra. Vi har egentlig vaert heldige med vaeret her. Det har regnet noen dager, men det har som regel gitt seg ut over dagen og det har klarnet opp. Jeg har vaaknet flere dager ved at det har tordnet saa mye at det nesten rister i sengen, men det gaar fort forbi og naar vi er ferdig aa spise frokost saa er det som regel klarnet opp. Vi begynner aa bli rimelig godt kjent her paa oeyen og siden vi har vaert her en stund har vi vaare faste rutiner. Vi staar opp om morgenen. Tid varierer, men det er som regel jeg som vaakner foerst og setter meg ute paa balkongen. Naar Nina vaakner er det tid for frokost. Vi har to forskjellige plasser vi varierer mellom aa spise paa. Bare saann at de ikke skal bli lei oss. Etter frokost er det tid for en kaffe paa 7/11 og deretter henter vi frukt hos fruktdamen. Vi er saa heldige at vi har kjoeleskap paa hotellrommet der vi kan oppbevare frukt og vann og andre kjoelevarer. Vi nyter kaffe og frukt paa balkongen foer vi gjoer oss klar for stranden. Paa stranden har vi ogsaa vaar faste plass hvor vi leier solsenger. De karene der forventer nesten at vi kommer, men de tenker helt sikkert "skal ikke de jentene dra hjem snart". Mens vi er paa stranden er det flere som gaar rundt aa selger frukt. Vi har vaar faste mann vi kjoeper vannmelon av. Naar vi blir sultne paa lunsj gaar vi til Buddys Bar. De er ogsaa blitt saa vant med at vi kommer og har nesten kokosnoettshaken klar til oss. Etter stranden maa vi igjen ha kaffe fra 7/11 og av og til frukt fra fruktdamen. Vaart rutine liv hoeres kanskje kjedelig ut, men etter aa ha vaert paa reisefot en stund har det bare vaert deilig. Men begynner aa kjenne naa at det skal bli godt aa komme hjem og begynne aa jobbe igjen. Kroppen har ikke godt av aa slappe saa mye av. Man skulle kanskje tro at kroppen naa er i harmoni og balanse med seg selv, men nei. I dag vaaknet jeg opp med ondt i venstre skulderbla og av og til faar jeg ondt oppover siden mot kjeven og nedover armen. Tydeligvis en nerve i klem. Av va da? Aa ligge i ro. Ja joess! Hmm, det kan ogsaa komme av at jeg har faad litt for mye massajse i det siste. Nei det skal bli godt aa komme tilbake, men de 2 siste dagene skal jeg nyte av varmen og livskvaliteten.

De siste dagene i Vietnam

Er det plass til alle inntrykkene i hode mitt? Snart maa det vaere fult. Jeg ser og laerer mer og mer for hver dag som gaar, hvor lenge vil minnene vaere der? Jo vist har man bilder, men hva med alle inntrykkene som ikke kan festes paa film? Dette er en opplevelse jeg ikke vil glemme.

Halong Bay - "Descending Dragon"

• Bestaar av flere tusen oeyer som stikker rett opp av havet.


• Er paa UNSCOs verdens arv liste.
  
  
• Populaert reisemaal blandt turister og flere reisebyraaer arrangere turer hit med baat. Vi var med paa en slik tur gjennom The Sinh Tourist og tilbringte 3 dager (2 netter) paa en baat som het "Marguerita Junk". Koselig tre baat med romslige luggarer. Alle maaltidene var inkludert i prisen (ca 700 kr) og vi fikk servert mye sjoemat. Jeg fikk smakt mye jeg ikke har vaert borte i foer.
• Vi har vaert paa grotte vandring. Foerst i "Amazing Cave" som er den stoerste i Halong Bay, og der etter en som er mindre kjent og med ferre turister.


• Vi fikk ogsaa padle kajakk rundt oeyene for aa utforske paa egenhaand. Ellers var turen mer eller mindre resigert og vi maatte foelge programmet til guiden. Det var uvant for oss som har vaert vant til aa gjoere som vi vil naar vi vil. Jeg har lite taalmodighet til slike turist greier, men turen var det beste maaten aa oppleve Halong Bay paa og jeg angrer absolutt ikke paa at vi dro dit.




• Hele landskapet i bukta er nydelig. Disen ligger lavt og gir hele bukta et magisk preg. Foerste dagen var vi heldig med vaeret og hadde sol, men de to neste var det overskyet. Paa kveldene var det saapass kaldt at langbukse og genser maatte til.

De beste opplevelsene er ikke planlagt

Andre dagen i Halong Bay var vi 8 stykker som hadde meldt oss paa en kajakk tur til en grotte, vi 4, et ungt par fra USA og et eldre par fra Australia. Vi dro avgaarde i en mindre baat etter frokost. Det var overskyet og nesten litt kaldt aa sitte paa taket av baaten mens vi kjoerte (i ca 30 minutter) til vi kom til grotten vi skulle besoeke. Selv om guiden vaar, Sun, var relativt god i engelsk fikk vi ikke mye informasjon foer vi skulle padle inn i grotten, bare at vi ikke kunne bruke lang tid fordi tidevannet var paa tur opp og da ville grotten fylles med vann. Jeg padlet med Nina, hun satt bak, jeg forann. Vi hadde bare en hodelykt som gjorde det vanskelig aa se. Stroemmen innover i grotten var sterk og det bekymret meg. Selv om jeg har padlet litt foer, foeler jeg ikke at jeg er erfaren innen for padling. Det overrasket meg at jeg saa lys i enden av grotten. Den ledet ut til en lagunen. Kanskje Sun hadde sagt det, men jeg fikk det ikke med meg. Da vi kom ut paa andre siden viste jeg ikke at det var en lagune, men trodde at vi naa skulle padle tilbake til baaten, men nei. Vi maatte gjennom grotten igjen og det fort, for tide vanne ville bare stige og da gjoere veien gjennom grotten ufremkommelig. Veien til den andre siden var ca 50 meter, men den svingte og gjorde det umulig aa se fra den ene siden til den andre. Jeg skjoente ikke hvordan vi skulle padle tilbake naar stroemmen var saa sterk, men vi maatte bare forsoeke. Tidevannet ville ikke synke igjen foer til natten. Vi padlet inn igjen, men siden stroemmen var saa sterk endte vi med aa styre inn i hverandre eller veggene inne i grotten. Hodelykten min var ikke serlig skarp og det var vanskelig aa se hvor man padlet. Det endte med at stroemmen kastet oss ut av grotte igjen. Det smarteste var nok at en og en kajakk proevde seg. Det australske paret kom seg inn, han var vist en erfaren padler. Vi andre hadde store problemer. Stroemmen var for sterk, jeg ble frustrert og redd av aa ikke ha kontroll over situasjonen. Guiden vaar begynte ogsaa aa se skremt ut og det hjalp ikke at vi ikke fikk noen instruksjoner fra han. Han kunne ikke en gang svoemme. Det australske parret kom seg gjennom og etter flere forsoek forsvant guiden vaar ogsaa. Det amerikanske parret proevde seg ogsaa, mens vi andre skjoente at dette kom vi ikke til aa klare. Stroemmen var for sterk og hodelyktene ga ikke nok lys til at vi kunne se hvor vi padlet inne i den moerke grotten. Jeg og Nina padlet litt rundt i lagunen. Vi skjoente at gjennom grotten kom vi ikke, saa den eneste veien ut der i fra var aa klatre over de bratte fjellene rundt paa siden av lagunen. Etter en stund kom Sun tilbake med kapteinen paa baaten. Han hadde kommet seg gjennom grotten og til baaten for aa hente hjelp. Jeg skjoente foerst ikke va kapteinen kunne gjoere, men det viste seg at han hadde gaatt over fjellet foer og skulle naa vise vei. Veien tilbake maatte vi vandre over fjellene. Det var bare et problem. Vi hadde levnet skoene i baaten paa andre siden. Her maatte man bruke fantastien. Da vi kom i land og hadde fortoeyd kajakkene (disse maate bli igjen), fant jeg en gammel flipp flopp saale som hadde skyldt i land (takket vaere forsoepling). En bitte tau fant jeg ogsaa og klarte aa knyte saalen fast i foten. Snakk om overlevelses innstinkt. En sko er i allefall bedre enn ingen. Kapteinen viste veg og vi klatret gjennom tykk skog, planter med store torner, over skarpe steiner og opp og ned av traer. Jeg kunne heldigvis ta for med den foten med sko paa, noe som gjorde det lettere over de skarpe steinene. Heldigvis var det en lystig gjeng paa tur som var vant med aa gaa i fjell og vi sang og hoiet mens vi sleit oss fram, svetten rant og myggen stakk. Takket vaere all braaket paa oss ble vi hoert av det autralske parret paa den andre siden. Vi kom oss ettervaert ned til dem (etter en klatretur paa kanskje 30 til 45 minutter). Kapteinen laante deres kajakk og hentet politiet. Det finnes politi baater som hele tiden patruljerer Halong Bay. Politibaaten kom og hentet en sliten, men lykkelig gjeng og fraktet oss tilbake til baaten. Der ventet lunsj og en kald oel. Jeg har aldri had saa mye adrenalin i kroppen som paa denne turen. Heldigvis gikk det bra med oss. Sun fortalte historier om folk som hadde blitt sperret inne i grotten i over 12 timer mens de ventet paa at tidevannet skulle synke. De viste tydeligvis ikke at de kunne padle til lagunen til andre siden. Sun va fortvilet og beklaget seg saa mye, men vi sa at det var ingen fare. Ingen ble skadet og vi fikk oss en opplevelse for livet. Han spaderte oel paa oss alle (skulle bare mangle!!). Jeg undret meg, mens vi begynte paa turen tilbake til "Marguerita Junk", paa hvordan de kan ta folk med paa slike turer uten aa kreve at de har padle erfaring fra foer. I tillegg foelte jeg at vi fikk alt for lite informasjon paa forhaand. Vi ble bare plassert i kajakkene og sendt avgaarde. Neste dag fant vi ut via det autralske parret som hadde overhoert at Sun hadde blitt advart av politiet foer vi padlet inn i grotten om aa ikke dra dit fordi stroemmen var for sterk. Det gjorde meg sint at han trosset advarselen paa den baaten. Noen kunne faktisk blitt skadet. Dersom en kajakk hadde tippet over i grotten kunne man blitt foert med stroemmen og bli slaatt mot stein veggene. Mye kunne gaatt galt og vi var egentlig meget heldige. Jeg slapp unna med noen skrammer paa armer og bein, myggstikk OG en knekt negel.

Det ble ikke mer padling paa den turen. Kajakkene maatte vi jo levne igjen, men selv om vi hadde hatt flere hadde jeg ikke satt meg i en kajakk akkurat der og da. Jeg var helt skjelven etter opplevelsen. Kvelden og dagen etterpaa ble bare brukt til aa slappe av paa soldekket av baaten mens vi cruiset rundt i bukta. Det var herlig aa bare ligge der aa observere. Det er virkelig et nydelig omraade. Turen til Halong Bay ble ikke helt som forventet, men paa en maate var det spennende at noe saa uplanlagt skjedde. Hvem andre kan si at de har vaert paa fjelltur gjennom jungelen i Halong Bay UTEN sko?!

Hanoi

De siste dagene i Vietnam har vi tilbringt i Hanoi. Dagene har blitt brukt til aa gaa gatelangs aa besoeke mange koselige smaae butikker som selger alt mulig slags duppi ditter. Vi har besoekte mange koselige kafeer og i kveld skal vi dra aa se paa Water Puppet Show, som er et tradisjonelt vietnamesisk teater som foregaar paa vann. Blir spennede aa se. Vietnam har vaert et herlig land aa besoeke. Det er saa mye aa observere og man vet aldri va neste dag vil bringe. Jeg vil absolutt komme tilbake hit en annen gang aa besoeke alle de plassene vi ikke fikk tid til paa denne reisen.

Reisen nordover

Nattbussen

• Vi tok nattbuss fra Mui Ne til Hanoi. Foerst med vanlig buss til Na Trang paa formiddagen, og skiftet der til en sovebuss. Der fikk man egne seter som kunne leges ned og pledd til aa ha over oss. Vi fikk selvfoelgelig plass helt bakerst. Men siden det var 5 seter der og vi bare var 4 saa hadde vi relativt god plass. Vel, det var fortsatt meget trangt og anbefales ikke for folk med klaustrofobi. Men jeg fikk sove og alt i alt var det en grei tur og en fin maate aa reise paa dersom man har daarlig tid. Vi sparte ogsaa penger paa hotell den natten. Tilsammen tok reisen 14 timer. Jeg hadde lyst til aa gi buss sjaafoerern en klem naar vi gikk av bussen fordi han ikke brukte floeyten saa mye mens han kjoerte. Enkelte sjaafoerer floeyter sykt mye og det sliter paa hodet og man er helt utkjoert naar man endelig kommer fram.

Hoi An

• Sjarmerende liten by (75 000 innbyggere) som staar for UNESCOs verdens arvliste for sine gamle bygninger som er en blanding av lokal og internasjonal arkitektur. Gatene er smale og husene nydelige med sine sprosser i tre rundt alle vinduene.Det er skreddere og skomakere paa hvert et hjoerne som proever aa laakke inn kunder med flotte tekstiler i alle muligens farger og moenstre. Hele byen er et fryd for oeyet.

• Vi bor paa et lite, personlig hotell i en rolig gate med noen faa butikker og restauranger. Rommene er lyse med store senger og myggnetting i taket. Minner om et hus fra den franske kolloni tiden. Frokosten er inkludert og kvelden foer spoer de va vi vil ha og saa faar vi et paa morgenen etter. Luksuss!

• Vi fikk anbefalt en skredder (Yaly) fra hoteller som var litt mer profesjonell enn de fleste. Vi dro dit og fikk en utmerket service. Vi fikk alle hver vaar person som hjalp oss med aa finne kjoler, fassonger, stoff og knapper. Jeg foelte meg som kongelig der jeg gikk rundt aa pekte. "Ja, den", "Nei, ikke den fargen", "Ja, disse knappene" osv. Jeg har aldri foer blitt tatt maal av for aa faa lagd en helt unik kjole. Det var kjempe goey. Hadde jeg had tid, penger og plass i baggasjen hadde jeg blid her i 2 uker og faatt meg en helt ny garderobe. Yaly var litt dyrere enn de fleste, men da vi fikk produktene var det absolutt verd det. Flotte snitt og et god kvalitet. Jeg fikk syd opp to kjoler.

• Vi var innom flere skreddere i byen. Paa et tidspunkt hadde vi saa mange avtaler at hele dagen gikk til aa springe over hele byen for aa faa tilpasset kler. Kjempe goey. Jeg fikk ogsaa syd opp et par korte bukser i lin. Det var egentlig ikke meningen da vi gikk inn i butikken. Det var Camilla som skulle faa lagd noe til soestrene sine. Men da jeg satt det aa bladde i noen kataloger fant jeg plutselig et par bukser jeg likte. Det er farlig aa vaere i denne byen. Er man for lenge innom en butikk er man doemt til aa kjoepe noe. Alt er saa flott.

• Her har jeg drukke den verste kaffen i mitt liv. Fikk den servert paa en 5 STJERNES restaurant over gaten fra hoteller og maatte betale hele 2 dollar for den!! Den smakte helt forferdelig. Klarte ikke aa drikke mer enn en slurk. Kan ikke fatte at de kan servere noe saa grusomt. Mitt barista hjerte graat!

• Nina har feiret bursdagen sin her (26. april). Vi begynte dagen med en flott hotell frokost (til og med med god kaffe) og deretter brukte vi dagene til aa sprige rundt til skredder for aa hente kler, taa maal, proeve, tilpasse osv. Etter lunsj dro vi til et bakeri og kjoepte en bursdagskake (vi tre andre spanderte). Da vi kom med den paa hoteller var betjeningen saa fantastiske at de ordnet med kaffe, te, fat og skjeer. Paa ettermiddagen dro vi paa Spa og fikk massasje med varme steiner (fantastisk) , ansiktrens, pedikyr og manikyr. Vi lever som kongelige. Da vi var blid spadd trengte vi litt mat. Klokken begynte aa naerme seg 21 og det saa ut til at hele byen begynte aa stenge. Vi fant til slutt en restaurant som var aapen og fikk oss mat og en glass vin foer vi stupte i seng. I ettertid virker det ganske naturlig at at de legger seg saa tidlig her. Hele byen bestaar jo av skreddere og skomakere, og de maa vel bruke natten paa aa sy ferdig alle klaerne. Det virker faktisk som det eneste folk i Vietnam gjoer er aa jobbe, spise og sove. Flere vi har snakket med sier at de jobber fra morgen til kveld, og det virker som verdens mest naturlige ting for dem. Ordet fritid eksisterer ikke. Faar daarlig samvittighet av at vi bare her er aa koser oss.
• Vi provde oss paa en liten klesvask her, men den var ikke vellykket. Vi har had problemer med aa faatt vasker klaer her og i Kambodsja. Klerne blir levert tilbake missfargede og flekkete. Denne gangen fikk jeg flere missfargede plagg, noen jeg maatte hive. Har oppdaget at her til lands eksisterer ikke ordet nei. Det er ikke saa noeye dersom man ikke vet hvordan man vasker klaer, man gjoer det forde og sier aldri nei til en kunde. Dersom en vietnameser ikke skjoenner hva du sier paa engeslsk saa svarer de automatisk med "ja".

Hanoi

• Hovedstaden nord i Vietnam. Minner litt om Saigon, bare litt med moderne.
• Her er det ikke like varmt som lenger soer. Mer behagelig temperaturer her, men naar det er skikkelig sol kan det bli varmt.
  
• Kom hit med nattbuss i gaar. Vi elsker nattbussen. Sparer tid og penger. Foeles som vi bare har stresset oss gjennom landet og naa er vi paa slutten.
• Vi har gaatt langs gatene og sed etter nye klaer (ettersom flere av oss har faad klaerne oedelagte etter en klesvask).

• Siden vi er i storbyen har vi unnet oss en tur paa kino.
• Vi besoekte en spennende restaurant jeg hadde lest om som serverer kunn vegetarisk mat. De er kjent for aa lage mat av tofu som smaker og ser ut som kjoett. Jeg tekte ikke at det var mulig, men jo visst. Maten var kjempe god og man ante ikke at det ikke var kjoett eller kylling. Noe saant skulle vi hatt i Norge.

• Til min store glede fant vi en kaffebar her som (ENDELIG) serverte trakterkaffe. Jeg er underernaert paa ordentlig kaffe og kroppen skriker etter koffein. De hadde til og med en La Marzocco espresso maskin som bringte taarer i oeynene mine.

• I morgen gaar turen til Halong Bay som ligger ca 3 timer fra hovedstaden. Der skal vi cruise rundt paa en baat og bare slappe av aa nyte livet. Haaper vaeret blir bra, der er kjent for aa bli litt taakete paa denne tiden av aaret. Hadde vaert gaatt med litt sol igjen.

Meotet med Vietnam

Aa krysse grensen mellom Kambodsja og Vietnam:

• Gikk helt fint uten visum. Mange (av annen nasjobalitet) trudde oss ikke da vi sa at skandinaviere ikke trenger visum. Vi fikk et turistvisum (15 dager) paa grensen og det kostet oss ingen ting. Alle andre nasjonaliteter maa ordne visum paa forhaand og betale 45 dollar. Hurra for Norge!



• Vi benyttet en relativt ny grenseovergang som ikke var saa trafikkert. Hele prosessen tok ca 30 minutter. Paa de stoerre overgangene kan det ta opp til 2 timer.

Turen fra grensebyen Ha Tien og til Saigon (Ho Chi Min City):

• Tok oss hele 8 timer sammenlangt med bytte av minibuss 2 ganger. Den foerste hadde ikke air condition, men vinduene kunne heldivis aapnes. Selvfoelgelig fikk den motortroebbel og maatte stoppe flere ganger langs veien (karma). Den andre minibussen hadde air condition, men sjaafoeren putte oss (de eneste vestlige paa bussen) bakerst sammen med ryggsekkene vaare. Tydeligvis et kjent fenomen. Buss sjaafoererne her er kjent for aa ikke like turister. Hurra for oss, buss er det transportmiddelet vi skal bruke mest her.
  


• Vi kjoerte langs en elv med mange smaa landsbyer, groenne rismarker, fjell i horisonten og hus paa stylter. Idyllisk.



• Det ble noen stopp langs veien for at folk skulle av og paa. Vi var de eneste som skulle helt til Saigon. Vi var litt skeptiske til om vi kom fram den kvelden. Virket som sjaafoeren mest hadde lyst til aa dumpe oss midt ute i oedemarken.



• Vi kom fram rundt kl 23. Hadde ingen hotell og viste ikke hvor i byen vi var. Folk kunne ikke saa mye engelsk, men til slutt fikk vi tak i en taxi og kjoerte til et hotell vi hadde hoert om. Heldigvis hadde de et stort rom til oss 4. Vi dusjet og stupte rett i seng etter en 14 timers lang reise.

En dag i Saigon:

• Kaotisk, travelt, sjarmerende, varmt, folksomt, eksotisk. Saigon kan fremkalle alle slags foelelser og alle innen et par minutter.



• Aa krysse gaten gjoeres med livet som innsats. Det nytter ikke aa loepe og haape paa det beste naar hundre tusen mopeder kommer mot deg. Vi har observert de lokale og sett at aa gaa rolig over funker best. Enkelte steder finnes det turistpoliti som er saa vennlig aa foelge oss over.


• Biler er nesten et sjeldent syn paa veien, de fleste kjoerer moped.



• Krigsmuseet vi besoekte gjorde virkelig inntrykk paa meg. Jeg ble nesten fysisk daarlig av aa se alle bildene fra krigen mellom Vietnam og USA. Man har jo alltid lest om det, men aa faa all fakta og bilder servert paa den maate gjorde meg helt sjokkert over at USA kunne krenke menneskerettigheter paa den grusomme maaten.



• Jeg kjoepte en bok som heter "The girl in the picture" paa krisgmuseet. Den kostet 5 dollar og jeg tenkte at det var billig. Den var pakket inn i plast, men da jeg aapnet den senere fant jeg ut av det bare var en fotokopi. I ettertid har vi skjoent at de fleste boeker som selges her bare er kopier. "Same same, but different" vet du.



• Vietnam bruker Dong som er deres valuta. Den kommer bare i store penger. Tror aldri foer jeg har tatt ut 2 millioner av minibanken foer. Mange av prisene staar oppfoert i dollar, men viss man da betaler med dong blir man som regel lurt og de tar mer. 1 dollar er 16000 dong, mens de mener at de skal ha 19000. Vi begynner aa bli rutinerte globetrottere og lar oss ikke lure.


• Har bestemt meg for aa foelge normen aa spise med pinner mens jeg er her. Det er mye mer vanlig her enn i de andre landene vi har besoekt. Jeg maatte faa en av de ansatte paa restaurangen til aa vise meg. Tror jeg gjorde dagen hannes. Aa spise nudler med pinner viste seg aa ikke vaere saa lett.

Mui Ne

• Liten fiskelandsby ved kysten nord for Saigon. Bussturen hit tok ca 5 timer fra Saigon.



• Soer for byen er det en 11 km lang strand og her er det en rekke hoteller og gjestehus. Siden det er en festival her i morgen var det litt vanskelig aa finne rom. Men vi fikk for to netter, men paa to forskjellige hotell.



• Bare 1 time etter at vi kom hit dro vi paa en tur med jeep (med sjaafoer) til en noen sanddyner som ligger utfor byen.



• Paa de stoerste sanddynene (hvite) fikk vi proeve aa ake nedover paa noen plast akebrett. Det var veldig spesielt for noen som bare er vant med aa ake paa snoe, men helt fantastisk moro. Jeg hadde sand overalt etterpaa, til og med i kjeften. Sanddynene var et spesielt syn aa se i det ellers groenne landskapet, hadde ikke forventet aa finne noe slikt her i Vietnam. Et minne for livet.