Livskvalitet

Livskvalitet går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er, og hvorledes det er; hva er det som gleder oss?

-Arne Ness

Reisen og eventyret for denne gangen gaar mot slutten. Vi har kommet til vaart siste stopp foer vi flyr hjemover. Litt slitne, litt forslaatte, men med massevis av erfaringer og opplevelser (og diverse suvenirer) i baggasjen ankom vi Koh Samet i Thailand. En liten oey paa bare 7 kvadratkilometer, men et perfekt sted for litt sol, sjoe og avslapning foer man skal hjem. Da vi kom hit var det en thailands helligdag og det virket som hele landet hadde emigrert hit for det var nesten ikke et hotellrom aa oppdrive. Mens vi vandret gatelangs med sekkene paa ryggen moette vi paa en franskmann, Brice, som ogsaa var paa jakt etter husly. Vi slo oss i lag paa ferden og fant til slutt to ledige bungalows som vi slo oss ned i. Her kunne vi ikke vaere kresne siden vi ikke hadde mye aa velge i. Bungalowen var av det enkle slaget, med vifte, to steinharde senger (jeg nekter aa kalle det for seng, det var som aa sove paa et sementgulv) og et bad som man kom seg til via en doer paa utsiden. Det var privat bad, men vi endte med aa maatte dele det med salamadere og edderkopper. Etter en natt med minimnalt med soevn (i allefall fra min side) vaaknet vi klar for aa finne nytt og bedre husly. Etter frokost bega vi oss ut paa jakten. Det viste seg aa ikke bli saa vanskelig. De lokale begynte aa vende hjemover den dagen og vi fant et hotell drevet av en thai familie med veldig rene rom og selvfoegleig air condition. Det er trossalt den varmeste tiden paa aaret naa og rom uten air condition er utenkelig. Da vi moette Brice igjen ut paa formiddagen saa han ikke problemet med bungalowen, tydeligvis er vi noen pripne jenter.

Tiden her paa Koh Samet brukes til aa nyte av en siste tiden av vaar 3 maaneders lange reise. Det er godt aa vaere litt lengre paa et sted, og faktisk kunne pakke ut av sekken og henge det i et skap. Det er foerst naa jeg ser hvor lite klaer jeg har. Noe har blitt oedelagt underveis og kastet, og ikke har jeg handlet saa mye klaer heller. Folket her er jo bitte smaa. Blir godt aa bruke noen dager til shopping i Stockholm paa hjemreisen. Vi nyter godt av thai mat igjen. Det er nok den beste maten vi har kommet over (vel, sammen med nudlene i soer Vietnam..nam!). Jeg har helt dilla paa groenn curry, skjoenner ikke hvordan jeg skal klare aa leve uten det naar jeg kommer hjem. Har jo laert aa lage det, men er ganske sikker paa at noen av groennsakene kan bli vanskelig aa oppdrive i Nord-Norge.

Det er ogsaa deilig aa ligge paa stranden om dagene, kjenne solen og varmen og bare nyte, fordi snart er det borte og for alt jeg vet er det fortsatt vinter hjemme naar jeg kommer dit. Har ingen daarlig samvittighet for aa bare slappe av her, den brutale hverdagen kommer snart. Det er dette som er livskvalitet.

Paa torsdags morgen drar vi til Bangkok og flyr til Stockholm natt til fredag. Vi skulle egentlig kose oss paa et litt bedre hotell i Bangkok den siste natten siden jeg har bursdag paa torsdag, men siden de bare lager daarlig stemning der og ikke ser ut til aa ville slutte ser vi det best aa holde oss unna byen og istede dra direkte her i fra til flyplassen. Vi blir aa dra her i fra med god margin tilfelle vi skulle bli forsinket. Det blir helt sikkert noen timer paa flyplassen. Planen for onsdag er klar. Siste dag i solen og vi har planer om aa unne oss en velfortjent massasje paa stranden. Faar bare haape at vaeret blir bra. Vi har egentlig vaert heldige med vaeret her. Det har regnet noen dager, men det har som regel gitt seg ut over dagen og det har klarnet opp. Jeg har vaaknet flere dager ved at det har tordnet saa mye at det nesten rister i sengen, men det gaar fort forbi og naar vi er ferdig aa spise frokost saa er det som regel klarnet opp. Vi begynner aa bli rimelig godt kjent her paa oeyen og siden vi har vaert her en stund har vi vaare faste rutiner. Vi staar opp om morgenen. Tid varierer, men det er som regel jeg som vaakner foerst og setter meg ute paa balkongen. Naar Nina vaakner er det tid for frokost. Vi har to forskjellige plasser vi varierer mellom aa spise paa. Bare saann at de ikke skal bli lei oss. Etter frokost er det tid for en kaffe paa 7/11 og deretter henter vi frukt hos fruktdamen. Vi er saa heldige at vi har kjoeleskap paa hotellrommet der vi kan oppbevare frukt og vann og andre kjoelevarer. Vi nyter kaffe og frukt paa balkongen foer vi gjoer oss klar for stranden. Paa stranden har vi ogsaa vaar faste plass hvor vi leier solsenger. De karene der forventer nesten at vi kommer, men de tenker helt sikkert "skal ikke de jentene dra hjem snart". Mens vi er paa stranden er det flere som gaar rundt aa selger frukt. Vi har vaar faste mann vi kjoeper vannmelon av. Naar vi blir sultne paa lunsj gaar vi til Buddys Bar. De er ogsaa blitt saa vant med at vi kommer og har nesten kokosnoettshaken klar til oss. Etter stranden maa vi igjen ha kaffe fra 7/11 og av og til frukt fra fruktdamen. Vaart rutine liv hoeres kanskje kjedelig ut, men etter aa ha vaert paa reisefot en stund har det bare vaert deilig. Men begynner aa kjenne naa at det skal bli godt aa komme hjem og begynne aa jobbe igjen. Kroppen har ikke godt av aa slappe saa mye av. Man skulle kanskje tro at kroppen naa er i harmoni og balanse med seg selv, men nei. I dag vaaknet jeg opp med ondt i venstre skulderbla og av og til faar jeg ondt oppover siden mot kjeven og nedover armen. Tydeligvis en nerve i klem. Av va da? Aa ligge i ro. Ja joess! Hmm, det kan ogsaa komme av at jeg har faad litt for mye massajse i det siste. Nei det skal bli godt aa komme tilbake, men de 2 siste dagene skal jeg nyte av varmen og livskvaliteten.

De siste dagene i Vietnam

Er det plass til alle inntrykkene i hode mitt? Snart maa det vaere fult. Jeg ser og laerer mer og mer for hver dag som gaar, hvor lenge vil minnene vaere der? Jo vist har man bilder, men hva med alle inntrykkene som ikke kan festes paa film? Dette er en opplevelse jeg ikke vil glemme.

Halong Bay - "Descending Dragon"

• Bestaar av flere tusen oeyer som stikker rett opp av havet.


• Er paa UNSCOs verdens arv liste.
  
  
• Populaert reisemaal blandt turister og flere reisebyraaer arrangere turer hit med baat. Vi var med paa en slik tur gjennom The Sinh Tourist og tilbringte 3 dager (2 netter) paa en baat som het "Marguerita Junk". Koselig tre baat med romslige luggarer. Alle maaltidene var inkludert i prisen (ca 700 kr) og vi fikk servert mye sjoemat. Jeg fikk smakt mye jeg ikke har vaert borte i foer.
• Vi har vaert paa grotte vandring. Foerst i "Amazing Cave" som er den stoerste i Halong Bay, og der etter en som er mindre kjent og med ferre turister.


• Vi fikk ogsaa padle kajakk rundt oeyene for aa utforske paa egenhaand. Ellers var turen mer eller mindre resigert og vi maatte foelge programmet til guiden. Det var uvant for oss som har vaert vant til aa gjoere som vi vil naar vi vil. Jeg har lite taalmodighet til slike turist greier, men turen var det beste maaten aa oppleve Halong Bay paa og jeg angrer absolutt ikke paa at vi dro dit.




• Hele landskapet i bukta er nydelig. Disen ligger lavt og gir hele bukta et magisk preg. Foerste dagen var vi heldig med vaeret og hadde sol, men de to neste var det overskyet. Paa kveldene var det saapass kaldt at langbukse og genser maatte til.

De beste opplevelsene er ikke planlagt

Andre dagen i Halong Bay var vi 8 stykker som hadde meldt oss paa en kajakk tur til en grotte, vi 4, et ungt par fra USA og et eldre par fra Australia. Vi dro avgaarde i en mindre baat etter frokost. Det var overskyet og nesten litt kaldt aa sitte paa taket av baaten mens vi kjoerte (i ca 30 minutter) til vi kom til grotten vi skulle besoeke. Selv om guiden vaar, Sun, var relativt god i engelsk fikk vi ikke mye informasjon foer vi skulle padle inn i grotten, bare at vi ikke kunne bruke lang tid fordi tidevannet var paa tur opp og da ville grotten fylles med vann. Jeg padlet med Nina, hun satt bak, jeg forann. Vi hadde bare en hodelykt som gjorde det vanskelig aa se. Stroemmen innover i grotten var sterk og det bekymret meg. Selv om jeg har padlet litt foer, foeler jeg ikke at jeg er erfaren innen for padling. Det overrasket meg at jeg saa lys i enden av grotten. Den ledet ut til en lagunen. Kanskje Sun hadde sagt det, men jeg fikk det ikke med meg. Da vi kom ut paa andre siden viste jeg ikke at det var en lagune, men trodde at vi naa skulle padle tilbake til baaten, men nei. Vi maatte gjennom grotten igjen og det fort, for tide vanne ville bare stige og da gjoere veien gjennom grotten ufremkommelig. Veien til den andre siden var ca 50 meter, men den svingte og gjorde det umulig aa se fra den ene siden til den andre. Jeg skjoente ikke hvordan vi skulle padle tilbake naar stroemmen var saa sterk, men vi maatte bare forsoeke. Tidevannet ville ikke synke igjen foer til natten. Vi padlet inn igjen, men siden stroemmen var saa sterk endte vi med aa styre inn i hverandre eller veggene inne i grotten. Hodelykten min var ikke serlig skarp og det var vanskelig aa se hvor man padlet. Det endte med at stroemmen kastet oss ut av grotte igjen. Det smarteste var nok at en og en kajakk proevde seg. Det australske paret kom seg inn, han var vist en erfaren padler. Vi andre hadde store problemer. Stroemmen var for sterk, jeg ble frustrert og redd av aa ikke ha kontroll over situasjonen. Guiden vaar begynte ogsaa aa se skremt ut og det hjalp ikke at vi ikke fikk noen instruksjoner fra han. Han kunne ikke en gang svoemme. Det australske parret kom seg gjennom og etter flere forsoek forsvant guiden vaar ogsaa. Det amerikanske parret proevde seg ogsaa, mens vi andre skjoente at dette kom vi ikke til aa klare. Stroemmen var for sterk og hodelyktene ga ikke nok lys til at vi kunne se hvor vi padlet inne i den moerke grotten. Jeg og Nina padlet litt rundt i lagunen. Vi skjoente at gjennom grotten kom vi ikke, saa den eneste veien ut der i fra var aa klatre over de bratte fjellene rundt paa siden av lagunen. Etter en stund kom Sun tilbake med kapteinen paa baaten. Han hadde kommet seg gjennom grotten og til baaten for aa hente hjelp. Jeg skjoente foerst ikke va kapteinen kunne gjoere, men det viste seg at han hadde gaatt over fjellet foer og skulle naa vise vei. Veien tilbake maatte vi vandre over fjellene. Det var bare et problem. Vi hadde levnet skoene i baaten paa andre siden. Her maatte man bruke fantastien. Da vi kom i land og hadde fortoeyd kajakkene (disse maate bli igjen), fant jeg en gammel flipp flopp saale som hadde skyldt i land (takket vaere forsoepling). En bitte tau fant jeg ogsaa og klarte aa knyte saalen fast i foten. Snakk om overlevelses innstinkt. En sko er i allefall bedre enn ingen. Kapteinen viste veg og vi klatret gjennom tykk skog, planter med store torner, over skarpe steiner og opp og ned av traer. Jeg kunne heldigvis ta for med den foten med sko paa, noe som gjorde det lettere over de skarpe steinene. Heldigvis var det en lystig gjeng paa tur som var vant med aa gaa i fjell og vi sang og hoiet mens vi sleit oss fram, svetten rant og myggen stakk. Takket vaere all braaket paa oss ble vi hoert av det autralske parret paa den andre siden. Vi kom oss ettervaert ned til dem (etter en klatretur paa kanskje 30 til 45 minutter). Kapteinen laante deres kajakk og hentet politiet. Det finnes politi baater som hele tiden patruljerer Halong Bay. Politibaaten kom og hentet en sliten, men lykkelig gjeng og fraktet oss tilbake til baaten. Der ventet lunsj og en kald oel. Jeg har aldri had saa mye adrenalin i kroppen som paa denne turen. Heldigvis gikk det bra med oss. Sun fortalte historier om folk som hadde blitt sperret inne i grotten i over 12 timer mens de ventet paa at tidevannet skulle synke. De viste tydeligvis ikke at de kunne padle til lagunen til andre siden. Sun va fortvilet og beklaget seg saa mye, men vi sa at det var ingen fare. Ingen ble skadet og vi fikk oss en opplevelse for livet. Han spaderte oel paa oss alle (skulle bare mangle!!). Jeg undret meg, mens vi begynte paa turen tilbake til "Marguerita Junk", paa hvordan de kan ta folk med paa slike turer uten aa kreve at de har padle erfaring fra foer. I tillegg foelte jeg at vi fikk alt for lite informasjon paa forhaand. Vi ble bare plassert i kajakkene og sendt avgaarde. Neste dag fant vi ut via det autralske parret som hadde overhoert at Sun hadde blitt advart av politiet foer vi padlet inn i grotten om aa ikke dra dit fordi stroemmen var for sterk. Det gjorde meg sint at han trosset advarselen paa den baaten. Noen kunne faktisk blitt skadet. Dersom en kajakk hadde tippet over i grotten kunne man blitt foert med stroemmen og bli slaatt mot stein veggene. Mye kunne gaatt galt og vi var egentlig meget heldige. Jeg slapp unna med noen skrammer paa armer og bein, myggstikk OG en knekt negel.

Det ble ikke mer padling paa den turen. Kajakkene maatte vi jo levne igjen, men selv om vi hadde hatt flere hadde jeg ikke satt meg i en kajakk akkurat der og da. Jeg var helt skjelven etter opplevelsen. Kvelden og dagen etterpaa ble bare brukt til aa slappe av paa soldekket av baaten mens vi cruiset rundt i bukta. Det var herlig aa bare ligge der aa observere. Det er virkelig et nydelig omraade. Turen til Halong Bay ble ikke helt som forventet, men paa en maate var det spennende at noe saa uplanlagt skjedde. Hvem andre kan si at de har vaert paa fjelltur gjennom jungelen i Halong Bay UTEN sko?!

Hanoi

De siste dagene i Vietnam har vi tilbringt i Hanoi. Dagene har blitt brukt til aa gaa gatelangs aa besoeke mange koselige smaae butikker som selger alt mulig slags duppi ditter. Vi har besoekte mange koselige kafeer og i kveld skal vi dra aa se paa Water Puppet Show, som er et tradisjonelt vietnamesisk teater som foregaar paa vann. Blir spennede aa se. Vietnam har vaert et herlig land aa besoeke. Det er saa mye aa observere og man vet aldri va neste dag vil bringe. Jeg vil absolutt komme tilbake hit en annen gang aa besoeke alle de plassene vi ikke fikk tid til paa denne reisen.

Reisen nordover

Nattbussen

• Vi tok nattbuss fra Mui Ne til Hanoi. Foerst med vanlig buss til Na Trang paa formiddagen, og skiftet der til en sovebuss. Der fikk man egne seter som kunne leges ned og pledd til aa ha over oss. Vi fikk selvfoelgelig plass helt bakerst. Men siden det var 5 seter der og vi bare var 4 saa hadde vi relativt god plass. Vel, det var fortsatt meget trangt og anbefales ikke for folk med klaustrofobi. Men jeg fikk sove og alt i alt var det en grei tur og en fin maate aa reise paa dersom man har daarlig tid. Vi sparte ogsaa penger paa hotell den natten. Tilsammen tok reisen 14 timer. Jeg hadde lyst til aa gi buss sjaafoerern en klem naar vi gikk av bussen fordi han ikke brukte floeyten saa mye mens han kjoerte. Enkelte sjaafoerer floeyter sykt mye og det sliter paa hodet og man er helt utkjoert naar man endelig kommer fram.

Hoi An

• Sjarmerende liten by (75 000 innbyggere) som staar for UNESCOs verdens arvliste for sine gamle bygninger som er en blanding av lokal og internasjonal arkitektur. Gatene er smale og husene nydelige med sine sprosser i tre rundt alle vinduene.Det er skreddere og skomakere paa hvert et hjoerne som proever aa laakke inn kunder med flotte tekstiler i alle muligens farger og moenstre. Hele byen er et fryd for oeyet.

• Vi bor paa et lite, personlig hotell i en rolig gate med noen faa butikker og restauranger. Rommene er lyse med store senger og myggnetting i taket. Minner om et hus fra den franske kolloni tiden. Frokosten er inkludert og kvelden foer spoer de va vi vil ha og saa faar vi et paa morgenen etter. Luksuss!

• Vi fikk anbefalt en skredder (Yaly) fra hoteller som var litt mer profesjonell enn de fleste. Vi dro dit og fikk en utmerket service. Vi fikk alle hver vaar person som hjalp oss med aa finne kjoler, fassonger, stoff og knapper. Jeg foelte meg som kongelig der jeg gikk rundt aa pekte. "Ja, den", "Nei, ikke den fargen", "Ja, disse knappene" osv. Jeg har aldri foer blitt tatt maal av for aa faa lagd en helt unik kjole. Det var kjempe goey. Hadde jeg had tid, penger og plass i baggasjen hadde jeg blid her i 2 uker og faatt meg en helt ny garderobe. Yaly var litt dyrere enn de fleste, men da vi fikk produktene var det absolutt verd det. Flotte snitt og et god kvalitet. Jeg fikk syd opp to kjoler.

• Vi var innom flere skreddere i byen. Paa et tidspunkt hadde vi saa mange avtaler at hele dagen gikk til aa springe over hele byen for aa faa tilpasset kler. Kjempe goey. Jeg fikk ogsaa syd opp et par korte bukser i lin. Det var egentlig ikke meningen da vi gikk inn i butikken. Det var Camilla som skulle faa lagd noe til soestrene sine. Men da jeg satt det aa bladde i noen kataloger fant jeg plutselig et par bukser jeg likte. Det er farlig aa vaere i denne byen. Er man for lenge innom en butikk er man doemt til aa kjoepe noe. Alt er saa flott.

• Her har jeg drukke den verste kaffen i mitt liv. Fikk den servert paa en 5 STJERNES restaurant over gaten fra hoteller og maatte betale hele 2 dollar for den!! Den smakte helt forferdelig. Klarte ikke aa drikke mer enn en slurk. Kan ikke fatte at de kan servere noe saa grusomt. Mitt barista hjerte graat!

• Nina har feiret bursdagen sin her (26. april). Vi begynte dagen med en flott hotell frokost (til og med med god kaffe) og deretter brukte vi dagene til aa sprige rundt til skredder for aa hente kler, taa maal, proeve, tilpasse osv. Etter lunsj dro vi til et bakeri og kjoepte en bursdagskake (vi tre andre spanderte). Da vi kom med den paa hoteller var betjeningen saa fantastiske at de ordnet med kaffe, te, fat og skjeer. Paa ettermiddagen dro vi paa Spa og fikk massasje med varme steiner (fantastisk) , ansiktrens, pedikyr og manikyr. Vi lever som kongelige. Da vi var blid spadd trengte vi litt mat. Klokken begynte aa naerme seg 21 og det saa ut til at hele byen begynte aa stenge. Vi fant til slutt en restaurant som var aapen og fikk oss mat og en glass vin foer vi stupte i seng. I ettertid virker det ganske naturlig at at de legger seg saa tidlig her. Hele byen bestaar jo av skreddere og skomakere, og de maa vel bruke natten paa aa sy ferdig alle klaerne. Det virker faktisk som det eneste folk i Vietnam gjoer er aa jobbe, spise og sove. Flere vi har snakket med sier at de jobber fra morgen til kveld, og det virker som verdens mest naturlige ting for dem. Ordet fritid eksisterer ikke. Faar daarlig samvittighet av at vi bare her er aa koser oss.
• Vi provde oss paa en liten klesvask her, men den var ikke vellykket. Vi har had problemer med aa faatt vasker klaer her og i Kambodsja. Klerne blir levert tilbake missfargede og flekkete. Denne gangen fikk jeg flere missfargede plagg, noen jeg maatte hive. Har oppdaget at her til lands eksisterer ikke ordet nei. Det er ikke saa noeye dersom man ikke vet hvordan man vasker klaer, man gjoer det forde og sier aldri nei til en kunde. Dersom en vietnameser ikke skjoenner hva du sier paa engeslsk saa svarer de automatisk med "ja".

Hanoi

• Hovedstaden nord i Vietnam. Minner litt om Saigon, bare litt med moderne.
• Her er det ikke like varmt som lenger soer. Mer behagelig temperaturer her, men naar det er skikkelig sol kan det bli varmt.
  
• Kom hit med nattbuss i gaar. Vi elsker nattbussen. Sparer tid og penger. Foeles som vi bare har stresset oss gjennom landet og naa er vi paa slutten.
• Vi har gaatt langs gatene og sed etter nye klaer (ettersom flere av oss har faad klaerne oedelagte etter en klesvask).

• Siden vi er i storbyen har vi unnet oss en tur paa kino.
• Vi besoekte en spennende restaurant jeg hadde lest om som serverer kunn vegetarisk mat. De er kjent for aa lage mat av tofu som smaker og ser ut som kjoett. Jeg tekte ikke at det var mulig, men jo visst. Maten var kjempe god og man ante ikke at det ikke var kjoett eller kylling. Noe saant skulle vi hatt i Norge.

• Til min store glede fant vi en kaffebar her som (ENDELIG) serverte trakterkaffe. Jeg er underernaert paa ordentlig kaffe og kroppen skriker etter koffein. De hadde til og med en La Marzocco espresso maskin som bringte taarer i oeynene mine.

• I morgen gaar turen til Halong Bay som ligger ca 3 timer fra hovedstaden. Der skal vi cruise rundt paa en baat og bare slappe av aa nyte livet. Haaper vaeret blir bra, der er kjent for aa bli litt taakete paa denne tiden av aaret. Hadde vaert gaatt med litt sol igjen.

Meotet med Vietnam

Aa krysse grensen mellom Kambodsja og Vietnam:

• Gikk helt fint uten visum. Mange (av annen nasjobalitet) trudde oss ikke da vi sa at skandinaviere ikke trenger visum. Vi fikk et turistvisum (15 dager) paa grensen og det kostet oss ingen ting. Alle andre nasjonaliteter maa ordne visum paa forhaand og betale 45 dollar. Hurra for Norge!



• Vi benyttet en relativt ny grenseovergang som ikke var saa trafikkert. Hele prosessen tok ca 30 minutter. Paa de stoerre overgangene kan det ta opp til 2 timer.

Turen fra grensebyen Ha Tien og til Saigon (Ho Chi Min City):

• Tok oss hele 8 timer sammenlangt med bytte av minibuss 2 ganger. Den foerste hadde ikke air condition, men vinduene kunne heldivis aapnes. Selvfoelgelig fikk den motortroebbel og maatte stoppe flere ganger langs veien (karma). Den andre minibussen hadde air condition, men sjaafoeren putte oss (de eneste vestlige paa bussen) bakerst sammen med ryggsekkene vaare. Tydeligvis et kjent fenomen. Buss sjaafoererne her er kjent for aa ikke like turister. Hurra for oss, buss er det transportmiddelet vi skal bruke mest her.
  


• Vi kjoerte langs en elv med mange smaa landsbyer, groenne rismarker, fjell i horisonten og hus paa stylter. Idyllisk.



• Det ble noen stopp langs veien for at folk skulle av og paa. Vi var de eneste som skulle helt til Saigon. Vi var litt skeptiske til om vi kom fram den kvelden. Virket som sjaafoeren mest hadde lyst til aa dumpe oss midt ute i oedemarken.



• Vi kom fram rundt kl 23. Hadde ingen hotell og viste ikke hvor i byen vi var. Folk kunne ikke saa mye engelsk, men til slutt fikk vi tak i en taxi og kjoerte til et hotell vi hadde hoert om. Heldigvis hadde de et stort rom til oss 4. Vi dusjet og stupte rett i seng etter en 14 timers lang reise.

En dag i Saigon:

• Kaotisk, travelt, sjarmerende, varmt, folksomt, eksotisk. Saigon kan fremkalle alle slags foelelser og alle innen et par minutter.



• Aa krysse gaten gjoeres med livet som innsats. Det nytter ikke aa loepe og haape paa det beste naar hundre tusen mopeder kommer mot deg. Vi har observert de lokale og sett at aa gaa rolig over funker best. Enkelte steder finnes det turistpoliti som er saa vennlig aa foelge oss over.


• Biler er nesten et sjeldent syn paa veien, de fleste kjoerer moped.



• Krigsmuseet vi besoekte gjorde virkelig inntrykk paa meg. Jeg ble nesten fysisk daarlig av aa se alle bildene fra krigen mellom Vietnam og USA. Man har jo alltid lest om det, men aa faa all fakta og bilder servert paa den maate gjorde meg helt sjokkert over at USA kunne krenke menneskerettigheter paa den grusomme maaten.



• Jeg kjoepte en bok som heter "The girl in the picture" paa krisgmuseet. Den kostet 5 dollar og jeg tenkte at det var billig. Den var pakket inn i plast, men da jeg aapnet den senere fant jeg ut av det bare var en fotokopi. I ettertid har vi skjoent at de fleste boeker som selges her bare er kopier. "Same same, but different" vet du.



• Vietnam bruker Dong som er deres valuta. Den kommer bare i store penger. Tror aldri foer jeg har tatt ut 2 millioner av minibanken foer. Mange av prisene staar oppfoert i dollar, men viss man da betaler med dong blir man som regel lurt og de tar mer. 1 dollar er 16000 dong, mens de mener at de skal ha 19000. Vi begynner aa bli rutinerte globetrottere og lar oss ikke lure.


• Har bestemt meg for aa foelge normen aa spise med pinner mens jeg er her. Det er mye mer vanlig her enn i de andre landene vi har besoekt. Jeg maatte faa en av de ansatte paa restaurangen til aa vise meg. Tror jeg gjorde dagen hannes. Aa spise nudler med pinner viste seg aa ikke vaere saa lett.

Mui Ne

• Liten fiskelandsby ved kysten nord for Saigon. Bussturen hit tok ca 5 timer fra Saigon.



• Soer for byen er det en 11 km lang strand og her er det en rekke hoteller og gjestehus. Siden det er en festival her i morgen var det litt vanskelig aa finne rom. Men vi fikk for to netter, men paa to forskjellige hotell.



• Bare 1 time etter at vi kom hit dro vi paa en tur med jeep (med sjaafoer) til en noen sanddyner som ligger utfor byen.



• Paa de stoerste sanddynene (hvite) fikk vi proeve aa ake nedover paa noen plast akebrett. Det var veldig spesielt for noen som bare er vant med aa ake paa snoe, men helt fantastisk moro. Jeg hadde sand overalt etterpaa, til og med i kjeften. Sanddynene var et spesielt syn aa se i det ellers groenne landskapet, hadde ikke forventet aa finne noe slikt her i Vietnam. Et minne for livet.

2 har blitt til 4

2 backpackers har blitt til 4. Jo flere jo bedre. Kamilla og Isabelle som vi moette i Siem Reap bestemte seg for aa bli med oss soerover til kystbyen Sihanoukville, og her i fra skal vi reise til Vietnam i lag og vaere der i 2 uker. Moro moro.

Vi bestemte oss for aa ta nattbuss fra Siem Reap til Sihanoukville. Da sparte vi penger paa overnatting og vi gikk ikke glipp av den dag til reise. Nattbussen viste seg aa bli litt av en opplevelse. Den skulle egentlig gaa fra SR kl 20, men ble litt forsinket fordi det var noen plasse i bussen som var dobbeltbooket, saa et kinesisk par ble kastet ut. Kunde behandlingen her til lands her ikke saa bra. Da vi bestilte billettene ble vi lovet en VIP buss med store seter, air condition, toalett, pute, pledd og vann. Naajaa, bussen hadde air condition og toalett og vi fikk en varm flaske vann, men noe pute og pledd saa vi ikke noe til. De 2 foerste timene av bussturen gikk fint. Jeg froeys litt av air condition, men aa klage paa det skulle vise seg aa vaere en stor feil. Etter at vi hadde stoppet paa en rasteplass fikk bussen problemer. Foerst streiket lufteannlegget og det ble meget varmt, deretter begynte resten av motoren aa bryte sammen. Jeg halvsov og fikk ikke med meg alt men bussen laget rare lyder og haapet nesten framover paa veien. Mange ganger doede motoren og vi rullet bare avgaarde til vi fikk start igjen. Bussen kjoerte kanskje i 30 km i timen. Mange ganger stoppet bussen helt og sjaafoeren maatte ut under panseret. Tydeligvis hadde de kaldt vann paa motoren. Dette skjedde saa mange ganger at jeg til slutt var sikker paa at de kom til aa presse motoren saa mye at den kom til aa ta fyr. Jeg satt med vesken min paa fange, klar til aa komme meg ut med passet og andre verdisaker dersom noe skulle gaa galt. Kl 3 paa natten, mitt ute i oedemarken stoppet bussen og sjaafoeren kunne konstantere at bussen var odelagt. Dette kunne jeg fortalt han for flere timer siden. Heldigvis hadde de informert en annen buss om problemene underveis saa den kom en ny buss aa hentet oss. Der var det air condition og vi fikk utdelt pledd, MEN her bestemte de seg for at hoey karaoke musikk midt paa natten var paa sin plass. Jeg fikk et par timer soevn, men vaaknet braatt av at sjaafoeren sto paa floeyten. Her til lands er det helt normalt for store bussen aa tute vilt til all annen trafikk for aa si "her kommer vi, kom deg ut av veien". Det var en ultra heoy lyd og til tider virket det som sjaafoeren gjorde det paa jevelskap. Har aldri opplevd lignenede. Det gikk bare et stort sukk gjennom bussen. Klokken var 6 paa morgene og vi hadde ikke sovet mye paa turen. Da vi endelig kom fram rundt klokken 7:30 var vi utslitt. Heldigvis fant vi hotellrom rimelig fort. Dagen ble brukt til aa utforske stedet. Stranden vi bodde ved var ikke imponerende. Mye soeppel og masse folk, banana boat og annet ferie utstyr. Vi fant fort ut at vi ikke ville tilbringe mye tid der. Paa toppen av det hele var det mange selgere som ikke lar en vaere i fred foer man kjoeper noe. Kvelden ble brukt til massasje (det trengtes etter den bussturen), en bedre middag og et glass vin. Jeg tror jeg sovnet foer hodet traff puten den kvelden.

Vi har bod meget billig her. Deler et rom med to dobbeltsenger og betaler 3,5 dollar hver. Det er ikke en gang 30 kroner. "Nei gu' saa billig!"har blitt vaart standard uttrykk. Det er genialt aa vaere 4 stykk paa reise i lag, vi haaper at vi kan gjoere det paa samme maate naar vi kommer til Vietnam. 2 dager her har blitt brukt paa stranden for aa friske opp brunfargen. Heldigvis er det ikke saa varmt her som det var lenger nord og det aa tilbringe tid i solen er faktisk overkommelig. Vi begynner aa foele oss ferdig med Kambodsja. Det er jo ikke store landet og selv om vi bare har vaert her en uke foeler vi at vi har faatt med oss det meste. Jeg og Nina trudde at Sihanoukville skulle vaere et nydelig sted for oss aa tilbringe litt tid, men som sagt er jeg ikke serlig imponert. Derfor slaar vi foelge med Isabelle og Kamilla og drar til Vietnam tidligere enn planlagt. Vi faar bare et tursitvisum ved gresen og kan vaere 15 dager i Vietnam, flyr der i fra 4. mai. Da faar vi tid til aa dra innom nord-Thailand (Chang Mai) hvor vi ikke har vaert. Det begynner aa gaa opp for oss at det bare er 1 maaned igjen av reisen, saa vi faar proeve aa utnytte tiden best mulig.

Noen observasjoner om vi har gjort oss:

• Folk her er flink til aa bruke store ord for aa reklamere for bedriftene sine. Uslaaelige priser, ultra rent, fantastisk mat, utrulig utsikt osv osv. Vi vasket klaer paa et vaskeri som annonserte med ultra rent og klaerne var langt i fra det. Jeg fikk tilbake 2 rosa singletter (som hadde vaert hvit) og en odelagt veske.


• Det er mange barn som gaar langs stranden for aa selge frukt eller smykker og armband. det anbefales at man ikke kjoeper noe hos disse. Detter fordi at foredrene tar ungene ut av skolen for at de skal jobbe. Skole i Kambodsja er gratis og ved aa kjoepe hos disse barna oppfordrer man til aa ikke gaa paa skolen.


• Nina spyttet i et av Angkor templene og pga dette har vi daarlig karma paa turen. Vi regner med det er derfor at bussturen var saa forferdelig og at vasken vaar ble oedelagt. Karma's a bitch!


• Vi har observert at det er mange eldre menn som kommer hit til Kambodsja alene, og det betyr selvfoelgelig at de er ute etter aa finne seg en passende dame. Eldre vestlige damer er faktisk ikke aa oppdriver her. Her om dagen gikk vi gjennom en gate med flere barer og ved alle satt det eldre menn alene eller omringet av lokale damer. Tydeligvis begynner det aa gaa tomt for damer i Thailand saa de har kommet over hit. (Bare en tanke.)


• Siem Reap er den fineste og reneste byen i Kambodsja. Templene er nydelige, fargerike markeder og gode kulinariske opplevelser. Sjarmerende by!
  

Her kommer noen bilder fra vaart korte opphold i landed

Forresten, det er naa mulig aa kommentere paa blogg innleggene uten aa maate vaere bruker av blogger.com. Saa fyr loes ;)

Angkor What?

Paa onsdag tok vi bussen nordover til Siem Reap. Bussturen tok ca 6 timer paa smale veier langs landsbyer, hus paa stylter og groenne enger. Virkelig et magisk syn. Vi stoppet langs veien paa en kafee og da kunne man knapt sette et bein utfor bussen foer masse barn stimet rundt en for aa selge banan og annen frukt. Det var veldig slitsomt, og de sluttet ikke aa mase. Selv om man gikk inn i bussen igjen saa sto de paa utsiden o4g vinket med bananklasene sine. Bussen var ikke saa fresh som vi er vant med. De hadde lovt oss air condition, men det var egentlig bare vanlig luftsystem, saa det ble ganske varmt ettervert. Da vi ankom Siem Reap kjoerte bussen inn en port som ble lukket etter oss. Langs porten var det masse tuk tuk foerer som ropte og skrekk etter at vi skulle kjoere med dem. Heldigvis hadde vi allerede booket hotell saa vi ble hentet der bussen stoppet. Vi bor paa European Guesthouse som eies av en svenske, men styres av Siri som er norsk. Veldig trivelig. I tillegg fikk vi en overraskelse da vi kom til hotellet. To Tromsoe jenter (Kamilla og Isabell) som Nina kjenner var der. De kom bare noen timer foer oss med fly fra Laos. Det var goey aa moete litt folk hjemmefra og vi skal faktisk reise videre til Sihanoukville med dem i kveld. Det er forresten helt sykt varmt her. April er faktisk den varmeste maaneden i Kambodsja. Det er ca 40 grader i skyggen om dagen og 30 grader om natten. Vi har air con paa rommet vaart, men begge netterne har stroemmen gaad i loepe av natten og vaert borte i et par timer. Da var det helt umenneskelig varmt paa rommet og det var nesten vanskelig aa puste. Har aldri opplevd lignende varme.

Torsdag morgen sto vi opp foer solen. Vi skulle besoeke templene og helst se soloppgangen over det beroemte Angkor Wat (Nei, ikke Angkor What? Wat betyr tempel). Angkor er en stor ruinby. Byen var sentrum i et rike med samme navn fra 800-tallet til 1400-tallet. Områdets sentrum er Angkor Thom, som var den egentlige byen, og er omringet av en mur og vollgrav. De mest kjente bygningene er tempelet Angkor Wat (verdens stoerste tempel) rett sør for Angkor Thom og Bayon inne i byen. Rundt Angkor finnes store dammer og rester av et kanalsystem. Det finnes omkring 72 større ruiner i området og opp mot tusen mindre. De er samlet på et område som er omtrent 24 kilometer fra øst til vest og omtrent 8 kilometer nord til sør. Angkor ble ført opp på UNESCOs verdensarvsliste i 1992. Vi leide en tuk tuk foerer for dagen og han hentet oss paa hotellet kl 5. Fra Siem Reap er det ca 7 km til templene. Vi var absolutt ikke alene om aa ville dra dit tidlig. Det var masse folk der og alle satt rundt paa steiner og ventet paa at solen skulle staa opp. Vi hadde medbragt frokost fra hotellet og slo oss ned der vi ogsaa. Det var en magisk opplevelse. Angkor Wat var virkelig vakkert og veldig stort. Det var vanskelig aa ta alt til seg mens man var der, man ble saa overvelmet av det. Vi tok oss god tid og gikk rundt templet og tok masse bilder. Kl 7 var det allerede begynt aa bli ganske varmt og vi bestemte oss for aa dra videre til et mindre tempel som laa et stykke unna. Det her Ta Som og der var det nesten ingen folk. Den laa midt i jungelen og det var tydelig at her proevde jungelen aa ta over templene. Det saa ut som traerne hadde brytekamp med de store steinmurene. Helt fantastisk aa se. Vi brukte ikke saa lang tid her fordi det va lite og dro videre til et mer populaert tempel mens det enda var tidlig. Vi spiste frokost nr 2 ved en av de mange plaststol-kafeene langs veien foer vi gikk inn i templet. Dette her Ta Phrom og det er her Tomb Raider en innspilt (saa sies det, har ikke sed filmen selv.) Her var det mye mer jungel og traer som vokste rundt, over og under steinene. Nydelig aa se. Vi besoekte flere templer, en som blandt annet besto av masse bratte trapper som vi maatte klatre (eller krype opp). Oppover gikk fint. Det var verre ned. Vi besoekte ogsaa Angkor Thom, men da begynte klokken aa naerme seg 14 og vi var utslitte etter aa ha vaert paa farten siden kl 5. Det dummeste man gjoer paa slike plasser er aa prove aa se for mye. Vi sa oss fornoeyd og dro tilbake til byen for en fortjent lunsj, frukt shake og en power nap foer vi dro ut paa wining and dining. Siem Reap er en nydelig by. Mye renere og penere enn Phnom Penh med sine franske kolloni bygninger, smaa kafeer og restauranger og et fantastisk stort marked.

Aa besoeke templene er noe jeg har gledet meg til hele turen og det er litt rart at det er over naa. Er veldig glad for at vi tok oss tid til det. Selvfoelgelig er det mye turister der og hundre tusen kinsere som skal ta hundre tusen bilder, men opplevelsen var en som faa kan maales seg med.
I kveld skal vi fire ta nattbussen nordover til Sihanoukville. Det blir spennende. Vi har blid lovt air con, nedleggbare setter, pledd og pute, saa vi faar haape at det blir en bra tur. Sihanoukville ligger ved kysten og er Kambodsjas ferieparadis Bussturen dit tar ca 11 timer og vi er framme rundt kl 6:30 i morgen tidlig.Soloppgang over beroemte Angkor Wat.

Nydelige, magiske og veldig gamle ruiner.Mange av budda statuene hadde mistet hodene sine, saa jeg hjalp litt til.
Naturens brytekamp med menneskeskapte konstruksjoner. ( Ta Som templet)

En dag i Phnom Penh

Killing fields

Kambodsja har en blodig fortid. Fra 1975 til 1979 styrte kommunist partiet Khmer Rouge (ledet av Pol Pot) landet og de drepte omkring 2 millioner mennesker i denne perioden. Deres maal var aa utrydde all selvstendig tenkning. Khmer regimet arresterte og henrettet nesten alle som var mistenkt for forbindelser med den tidligere regjeringen eller utenlandske regjeringer. I tillegg ble alle mennesker med utdannelse forfulgt av regimet. Etniske vietnamesere, kinesere, kambodsjanske kristne og buddhistmunker ble forfulgt av etniske eller religiøse årsaker. Buddistiske monumneter ble oedelagt og flere bygdninger jevnet med jorden.
I dag har vi besoekt doedsmarkene (eller Killins fields som de heter paa engelsk). Under regimet ble folk fraktet hit fra fengslene for aa bli henrettet. For aa spare paa ammunisjon ble det brukt andre vaapen som bambus stenger, kniver, oekser osv. Kvinner og barn ble ogsaa henrettet. De drepte barn ved aa slaa hodene deres mot trestammene. Etter henrettelsen ble de begravd i massegraver paa denne marken som kalles Choeung Ek (tidligere Kinesisk gravplass). I 1989 ble det bygd et buddistisk monument kaldt stupa for aa hedre de doede. Inne i stupaen er det plasser hodeskaller, beinrester og kler som de gravde opp av massegravene da de ble oppdaget etter regimets fall i 1979.
Vi tok en tuk tuk til doedsmarkene i maarest. Det tok ca 30 minutter. Jeg viste ikke saa mye om Kambodsjas blodige historie saa jeg synes det var viktig aa dra dit for aa laere. Det fantes et museum med bilder og gjenstander og vi fikk se en video. Det var meget laererikt, men det mest spesielle var aa gaa langs massegravene og se hodeskallene i stupaen. Mens vi gikk langs gravene saa vi beinrester og kler paa markene. Det var helt stille der, mange turister, men ingen snakket. Alle bare oppserverte. Det var virkelig en tid til ettertanke og hele opplevelsen ga meg frysninger.



Stupaen som ble bygd 10 aar etter Khmer Rouges regimets fall.



Hodeskaller funnet i massegravene.



Tragisk, men sant.

I dag har jeg ogsaa opplevd:
at Phnom penh er en by med mye forurensning. Det er akkurat som om det ligger et tykt lag med roeyk over byen.
Det er flere tuk tuks enn mennesker.
Gatebarn som tigger og prover aa selge ting paa gaten.
At der ikke er helt enkelt aa holde styr paa to typer valuta samtidig. (I Kambodsja brukes det amerikanske dollar og deres egen valuta, riel om hverandre.)
At her kjoerer man paa hoeyre siden av veien akkurat som hjemme. (Det tok en tid foer jeg skjoente det og at det foeltes rett.)
at jeg kommer til aa bli gal av alle tuk tuk foererene som naermest talt haaper over en naar man kommer ut av en butikk eller hotellet.