Paaskeferie

Jeg kunne blitt i Cameron Highlands resten av reisen pga det deilige klima og de nydelige fjellene, men noe inne i meg sa det kanskje ville bli kjedelig i lengden og utfartstrangen meldte seg fort. Vi bestemte oss for aa ta en "velfortjent" paaskeferie fra ferien. Destinasjonen ble Puala Langkawi. Det er en oey som ligger paa nord-vest kysten av Malaysia, helt oppe ved grensen til Thailand. Oeya ligger ca 30 km fra kysten. Av en eller annen grunn er det skattefritt her, men ingen kan fortelle meg hvorfor. Men jeg synes ikke prisene virker nevneverdig mindre enn paa fastlandet. Det eneste som er forskjellen er at det staar "duty free" over alt. Langkawi er tydeligvis oernes rike. Langkawi betyr tydeligvis roed-brun oern paa malay, og jeg har sett masse oern siden vi kom hit.



Reisen hit tok faktisk hele 10 timer. Vi tok buss fra Cameron til en by kaldt Butterworth kl 08 mandags morgen. Bussturen dit tok 5 timer og vi maatte bytte buss der for aa komme oss til Kuala Perlis. I Kuala Perlis tok vi baat over til Langkawi. Paa baaten var vi de neste europeerne, resten var muslimske familier. Jeg begynte aa lure paa va slags oey vi naa skulle til, men da vi kom fram viste det seg at de fleste flyr hit. Men vi velger alltid det billigste alternativet. Jeg har bit meg merke i at det er billigere aa reise i Thailand, selv om det ikke er mye som skiller prisene fra hverandre. Men til gjengjeld er det dobbelt (om ikke trippelt) saa mange turister i Thailand. Vi hadde bare bestilt rom for en natt da vi kom hit. Mest fordi vi ville se ann plassen og rommene foer vi bestemte oss for aa bli lengere. Men etter den lange reisen er det ingen av oss som klarer aa se paa en buss en gang, saa det ser ut til at vi blir her til slutten av uken, en ekte paaskeferie med andre ord. Langkawi er en stor oey, men det finnes ingen lokaltransport, bestem maaten aa komme seg rundt paa er ved aa leie moped. Vi har planer om aa gjoere dette for aa dra nordover paa oeya vor ryktene sier at de finneste strendene er. Stranden vi bor paa er ogsaa veldig fin, men ferieparadis medfoerer ogsaa turtister med parasoler, vannscootere, paraseiling, bananaboat og diverse andre ting som chartertursiter krever. Ikke akkurat va vi er ute etter. Siden jeg aldri har kjoert moped foer (foruten om den gangen paa hytta da noen stakkars trer fikk gjennomgaa) saa er jeg litt skeptisk. Spesielt siden man kjoerer paa venstre siden av veien her. Jeg er ganske sikker paa at jeg kommer til aa glemme det en eller annen gang underveis.



I dag har vi bare brukt dagen paa stranden og til aa utforske byen. Det er rart hvor sliten kroppen blir etter aa sitte paa buss hele dagen, men naa foeles det som vi begynner aa komme seg. Men kroppen fikk et realt sjokk da den kom tilbake til varmen, den var ikke saa fornoeyd med det og i dag har den sugd til seg veske som en svamp. Jeg begynner serioest aa tro at jeg hoerer hjemme i det arktiske klima.

Mer oppdatering paa paaskeferien kommer ettervert.

Fjols til fjells.

Fredags morgen kl 09:00 rullet bussen ut av buss stasjoen i KL med Cameron Highlands som destinasjon. Cameron Highlands ligger paa innlandet, 214 km fra Kl, og ca 1800 meter over havet, noe som gjoer det til det hoeyeste omraadet i Malaysia. Temperaturene her er som en god norsk sommer, hoeyest 25 grader, men aldri lavere enn 12. Bussturen tok ca 4,5 timer og den siste 1,5 timerne kjoerte bussen oppover langs enn kronglete sikk sakk vei. Veien var smal og ved hver sving tuten sjaafoeren heoyt for aa gjoere motgaaende trafikk oppmerksom paa at "her kommer vi". Det ble litt slitsomt i lengden. Men det var absolutt verd det naar man kom fram. Groenne aaser saa langt oeye kunne se, og dype daler med diverse plantasjer (groennsaker, frukt, te, bie farmer osv). Det var virkelig et nydelig syn. Vi hadde booket rom paa Fathers Guesthouse og ble hentet av de paa buss stasjonen i Tanah Rata (1 av 3 byer i Cameron highlands). Gjestehuset laa like oppfor buss stasjonen saa egentlig kunne man ha gaat dit. Gjestehuset er veldig trivelig. Et storthus med mange rom med doerer som foerer ut i hagen og en herlig utsikt. Paradis! Etter aa haa satt fra oss tingene vaare bestemte vi oss for aa bli med paa en liten guidet tur sammen med 2 nederlandske jenter som kom samtidig med oss. Mr. Sing kjoerte oss rundt for aa besoeke en jordbaer plantasje, en insekt og blomster farm, en te plantasje og en bie farm. Det var veldig laererikt og spennende. Spesielt te plantasjen, der var jeg helt oppslukt. Det var veldig laererikt aa se hvordan te produseres. I tillegg fikk vi smake paa teen og den smakte nydelig. Jeg har kjoept med meg en pakke hjem.

Fathers Guesthouse.

Strawberry fields forever. Cameron Highlands er eneste stedet i Malaysia der det vokser jordbaer, dette pga av temperaturene her, og de kan gro jordbaer aaret rundt. Her faar maan jordbaer, jordbaer milkshake og jordbaer kaker paa hvert hjoerne.

Ja, jeg holder en ekte, levende skorpion. Den giftige halen er forresten like over pulsaaren min. Full kontroll!

Vi saa mangle nydelig sommerfugler, men faa var saa snill som denne aa sitte i ro i 2 sekunder saa jeg fikk tatt et bilde.

Te busker saa langt oeye kan se. Dette er fra BOH te plantasje. De selger bare teen sin i Malaysia og Singpor.

Paa te plantasjen fikk vi muligheten til aa nyte en kopp te til en nydelig utsikt. Herlig.

Oi, saa stor solsikke.

I dag vaaknet vi til fuglesang og kulde. Vi maatte kle oss godt for aa spise frokost i restaurangen som er mer utendoers enn innendoers. Men luften ble fort varmere ettersom solen kom seg hoeye paa himmelen. Cameron highlands har flere turstier man kan vandre alene, istede for aa vaere med paa dyere turere med guide. Siden vi trossalt lever paa en stramt budsjett valgte vi aa gaa alene. Vi fant en rute paa kartet vi ville ta og la i vei med vann, appelsin, noetter og ,selvfoelgelig, myggsprei i sekken. Vi rotet litt rundt i diverse gater foer vi fant stien, men etter det gikk det fint aa finne fram. Vi gikk forbi en foss og gjennom tett skog, det gikk for det meste nedover og vi endte i en liten dal med en stor groennsaks farm. Langs veien grodde det kaal og auberginer. Men musklene fikk fort brukt seg da vi skulle gaa tilbake via en annen sti. Den gikk bare oppover. Men stien var kortere og vi brukte ikke lang tid paa veien opp. Hele turen tok ca 3 timer og det var godt aa bruke kroppen litt. Pga temperaturene her har man mye mer energi enn ved havnivaa hvor det er saa varmt. I morgen satser vi paa et fjell med litt utsikt.

Kuala Lumpur, Malaysia

Nytt land, nye muligheter.

Vi har ankommet Malaysia, landet soer for Thailand. Saa langt soer har jeg aldri vaert foer. Malaysia bestaar egentlig av to deler. Peninsular Malaysia som grenser til Thailand i nord og stikker ut som en halvoey, og Borneo Malaysia som grenser til Indonesia. Vi er naa i hovedstaden Kuala Lumpur som ligger nord-vest i Peninsular Malaysia. Vi blir aa forholde oss i denne delen av Malaysia gjennom de 20 dagene vi har til raadighet i landet. Vi floey hit med Air Asia. En trivelig opplevelse og et flyselskap som kan anbefales dersom man ska reise langt og billig. Selve flyturen fra Phuket i Thailand tok bare 1 time og 20 minutter. (Vi er forresten 7 timer forran Norge naa, men bare fram til 28. mars naar klokken der hjemme stilles til sommertid.)

Kuala Lumpur som by er meget multikulturell, paa bussen fra flyplassen til sentrum saa jeg moskeer, kinesiske templer og kristne kirker. Og i gatene saa man alt fra muslimer i hidjab, hinduer i sari og jenter i miniskjoert. Her er noe for alle. Paa de to dagene vi naa har tilbringt her har jeg faatt inntrykk av at Malaysia har bedre oekonomi enn Thailand (selv om ting er billigere her) og at de er bedre utdannet (de fleste snakker meget bra engelsk). Serlig Kuala Lumpur preges av hoeye skyskrapere og det nyeste innenfor teknologi. Byen er lett aa finne fram i og renere aa se paa. Saa langt en positiv opplevelse.

Siden vi kom paa formiddagen paa onsdag saa hadde vi hele dagen til aa utforske byen. Vi begynte med aa rote oss inn paa et shopping senter ved siden av hotellet. Vi trodde det skulle vaere dyrerer her enn i Thailand, men da tok vi feil. Vi fikk oss et godt maaltid til en billig penga. Ikke akkurat det samme som aa spise fra de diverse gate selgerne i Thailand, vi har absolutt oppgradert standaren. Vi rotet oss inn paa Starbucks for en kopp kaffe og for aa studere kartet av byen. Det er desverre slik at eneste plassen aa oppdrive trakterkaffe paa i hele soer-asia er paa Starbucks, alle de andre servere nescafe frysetoerket kaffe. Paa Starbucks fikk vi hjelp fra enn meget vennlig annsatt som forklarte oss hvordan vi skulle komme oss rundt i byen og hva vi burde se. Monorail ble vaart foerste transport middel. Monrail er en jerbane med bare en linje som gaar gjennom byen. Den gaar ikke under jorden, men over. Spennende og billig (ca 4 kr). Vi tok Monorail til "sentrum" av byen og kom til shopping Mekka. Tydeligvis er det Grand Prix salg her siden Formel 1 holdes her i begynnelsen av april. Vi maatte dobbel skjekke kursen paa Malaysiske ringgit (pengene her), fordi vi synes det var saa billig. Da vi kom over en kino som viste Tim Burtons "Alice in Wonderland" i 3D kunne vi ikke si nei og fikk med oss det. Det var godt aa gjoere noe "normalt" som aa gaa paa kino for en gangs skyld. Da vi kom ut fra kinoen var det regn i luften og det tordnet. Elsker tordenvaer. Vi dro tilbake paa hotelle og oppdagen endelig for en fantastisk utsikt vi har fra rommet vaart. Vi kan til og med se Petrol taarnene (som var verdens hoeyeste bygdning da den ble bygd).

I dag maatte vi staa opp tidlig for aa faa utnyttet dagen. Vi spiste frokost paa hotellet foer vi la i vei (til fots) mot Petrol Towers. Der kan man dra opp til 41. etasje til broen som gaar mellom taarnene gratis, men man maatte staa litt i koe for aa faa billetter. Vi fikk billetter ti kl 18:30 og dro videre for aa utforske byen. Vi hadde bestemt oss for aa spise lunsj i Chinatown, vi maatte bare finne fram dit foerst. Det gikk grett etter litt Monorail og masse gaaing. Jeg hadde smaasko paa i dag, istede for flipflops som jeg har brukt i en maaned nu. Det var en lidelse aa gaa i sko igjen og jeg fikk vannblemmer paa minst to taer. I Chinatown kan maan shoppe mye veldig billig, og veldig falskt. Pirat kopi er det meste du kan faa der. Det fristet faktisk ikke aa handle naar man vet at det ikke er ekte vare, uansett hvor mye det ligner. Liker ikke at ting proever aa vaere noe annet enn det egentlig er. Men vi spiste en god og billig lunsj paa et matmarked, saa turen dit var verd det. Etter Chinatown fant vi veie til det store shopping senteret vi var paa i gaar, Times Squere. Denne gangen innsaa vi hvor svaert det var. 10 etasjer og det fantes til og med en ber-og-dal banen innendoers. Alt ble litt for overveldende og fikk ikke shoppet noe her heller. Like grett egentlig. Vi lever jo paa backpacker budsjett. Etter nesten 6 timer paa vandring maatte vi en tur innom hotellet for aa slappe av (og bytte om til flipflops). Vi dro innom et sted i naerheten av hotellet for aa spise middag foer vi skulle tilbake til Petrol Towers. Men da vi var aa spiste startet et forferdelig tordenvaer. Vi gikk selvfoelgelig ut for aa se paa det. Det lynte like over oss og regnet plasket ned. Men vi kunne ikke vente paa vaeret, vi la av sted i regnet. Foerst til Monorail og saa til fots. Trenger vel ikke si at vi var gjennombloete naar vi kom fram til taarnene. Jeg saa ut som et druknet katt og tvilte nesten paa at de ville slippe meg inn. Men inn og opp kom vi. Utsikten var grei nok til at turen var gratis. Men vi var vaate og iskalde fordi air condition absolutt ikke er noe problem her. Det er iskaldt over alt. Vi lengtet hjem til varm dusj. I morgen drar vi til fjells. Naermere bestemt Cameron highlands. Der ska vi vaere i et par dager og besoeke te plantasjer og diverse andre farmer. Blir koselig.

Bang bang chop chop

Vi lever travle dager her nede naa. Siden vi drar til Malaysia den 24. mars har vi mye vi vil gjoere foer vi drar. Vekkeklokken er paa hver morgen for at vi skal rekke alt. Det minner ikke mye om ferie, men vi lider absolutt ingen noed.

Paa onsdag sto vi opp tidlig for aa ta oss en joggetur foer det ble for varmt ute. Vi er veldig opptatt av aa spise sunt og trene mens vi er her nede, men det er ikke alltid like lett med treningen. Jeg har problemer med energien og hver trenings oekt er en proevelse. Da jeg var i Costa Rica hadde jeg ikke samme problemer. Jeg konstanterer at det er varmere her. Etter treningen spiser vi frokost paa en frokost restaurant som har buffe med blandt annet grovbroed. Lykke! Etter frokost tok vi longtail baat ut til Poda island. Vi var ganske tidlig ute saa det var ikke saa mange folk der enda. Vi fant en litt avsideliggende strand og slo ned camp. Vi foelte oss nesten som Robbinson Crusoe og da tidevannet kom var vi nesten islolert fra de andre strenden. Nydelig sand og krystallklart vann nesten helt for oss selv. Naaja, det kom folk etterhvert og selvfoelgelig svensker og finner. De dukker opp paa hvert hjoerne her nede.

Paa torsdag hadde vi samme morgen prosedyre med jogging og frokost. Etter frokost dro vi tilbake paa hotellet og bare slappet av paa balkongen i et par timer foer vi skulle ut paa nye eventyr kl 2. Da dro vi paa en ikke saa veldig kommersiell snorkeltur med longtail baat og ca 18 personer. Grunnen til at de arrangere turen saapass sent paa dagen er for aa vaere paa alle snorkelplassene naar de andre har drad hjem. Det ble litt av en opplevelse. Vi dro til 3 forskjellige snorkelplasser og saa paa livet under vann. Det var ikke like bra som da vi snorklet paa Koh Tao, men fortsatt fint. Jeg saa masse nye fisker og det foeltes nesten som aa vaere med i filmen "Finding Nemo". Underveis hadde vi litt problemer med motoren. Batteriet var doedt saa "kapteinen" maatte holde motoren i gang hele tiden. Paa en av snorkelstedende saa det poff og masse roeyk kom fra motoren. Takket vaere en annen longtail baat fikk vi start igjen i loepet av kort tid. Men vi lot oss ikke stoppe av det og dro videre. Da det nermet seg solnedgang dro til til en oey for aa se paa den. Desverre var det litt skyer i horisonten, men en fin opplevelse for det. Vi gikk over til nabo oeya, Chicken Island, for aa spise middag. Det gikk helt fint pga tidevannet var saa lavt. Chicken Island er en del av en nasjonalpark og det er egentlig ikke lov aa bo der, kunn de som eier restauranten kan bo der i hoey sesongen. Vi fikk servert groenn curry og ris. Etter en dag paa sjoen var det helt fantastisk godt med mat. Men dramet ente ikke her. Motoren paa baaten streiket igjen og denne gangen var det ingen andre baater i nerheten. En stund saa det nesten ut som at vi maatte overnatte paa oeya. Men nok en gang ordnet det seg med litt hjelp og vi kunne dra ut paa havet igjen. Pa vei tilbake fikk jeg min livsopplevelse. For det foerste var det veldig spennende aa kjoere med longtailbaat i moerke med stjernene hengende over oss. Vi stopp paa baksiden av Poda Island ved en stor klippe og der fikk vi see selvlysende plankton. Jeg vet ikke hva de egentlig heter eller mekanismen bak det hele (her faa marin biologene bidra), men de lyser i moerket naar det er bevegelse i vannet. (De som har sett filmen "The Beach" skjoenner hva jeg mener). Gleden var stor da guiden vaar, Al, ga oss lov til aa hoppe i vannet. Opplevelsen kan ikke beskrives eller dokumenteres. Det var helt fantastisk. Man svoemte rundt med lys rundt hele seg, midt ute paa havet med stjerneklar himmel. Det var en opplevelse for livet og noe som jeg kommer til aa huske for alltid. Jeg var bare et eneste stort smil da vi ankom stranden i Ao Nang, og det gjorde meg ingenting at jeg saa ut som en druknet katt da vi gikk hjemover gjennom gater fult med middagsklare turister paa tur til restaurantene. Vi sluknet med det samme vi traff puta den kvelden.

Da klokken ringte neste morgen (fredag) var vi fortsatt stuptroette, men vi hadde selvfoelgelig planer for denne dagen ogsaa. Vi skulle paa matlagingskurs med den beroemte Mrs. Ya kl 09:00. Vi ble hentet og kjoerte hjem til henne hvor hun hadde et undervisningskjoekken. Det var to til paa kurset. To pensjonister, Derek og Michael. Det var veldig koselig at vi bare var saa faa, det ble mer personlig paa den maaten. Mrs. Ya var veldig moro. Hennes livsfiosofi (og naa vaars) er bang bang chop chop. Noe som innebaerer at du banker alle groennsakene med en treklubbe foer du hakker dem opp. Paa den maaten kommer all saften ut og du faar mere smak i rettene. Hun lerte oss aa lage 7 tradisjoneller Thai retter og 3 forskjellige curry paste. Det var utrulig spennende og jeg gleder meg til aa proeve det hjemme. I tillegg laerte vi en del om thai kultur. Thai er jo veldig opptatt av mat og det virker nesten som om de spiser hele tide. Etter kuset fikk vi en setefikat og en oppskriftsbok. Problemet hjemmet blir aa finne de groennsakene de bruker her. Mange har jeg aldri hoert eller sett foer. Mrs. Ya sa vi bare maatte ringe henne om vi trengte hjelp til noe, uansett tid paa doegnet. Tydeligvis gjoer folk det hele tiden. Fantastiske damen.

I dag har vi had en litt mer rolig dag. Vi sov litt lengere og spiste frokost i ro og mak. Vi tok baat ut til Chicken Island og var der utover formiddagen foer vi dro tilbake igjen. Etter to travle dager

(nesten uten soling) var det godt aa bare slappe av paa stranden igjen med en god bok (jeg er godt i gang med biografien om Fritjof Nansen). Naa er det snart middagstid og i kveld blir det kanskje fireshow paa hippies bar. Men foerst maa jeg ut paa jakt etter mer solkrem.

Hop-skip-og 8 timer sener...

Opp kl 05:30 mandags morgen (ja vi fikk med oss soloppgangen)-minibuss-buss-ferge-buss-minibuss-mere minibuss og woops kl 15 var vi i Ao Nang i Krabi provinsen paa oest kysten av Thailand. Vi skjekket oss inn i en shabby bungalow for natten i noe som foeltes som midt i jungelen og gikk oss en tur for aa gjoere oss kjent og finne et bedre sted aa bo resten av uken. Nina har vaert her to ganger tidligere saa det var nok bare jeg som trengte aa gjoere meg kjent. Vi fikk mat i magen og hodet begynte aa fungere igjen etter reisen og vi fant et hotell som var billig (72 kr natten per person), rent, trivelig og eierene var et thai/sveitsisk ektepar. Etter aa ha traalet gatene og shoppet litt (jeg har endelig kjoept meg en ocean bag) saa vi solnedgangen nede ved stranden foer vi gikk tilbake til jungelboligen vaar. Vi er vant med aa bo i bungalows, men akkurat denne hadde ikke air condition, bare vifte. Vi er ikke saa flink til aa sove med bare vifte og i tillegg hoerte vi alle lydene fra jungelen (+ masse stoey fra en boxing stadion som var nermeste nabo, og ja, la oss ikke glemme moskeen som hadde dagens foerste boenn kl 05:00). Det ble en natt med lite soevn med andre ord. Men ingen grunn til at det skulle odelegge dagen, vi hadde en plan. Med det samme vi sto opp roemte vi til vaart nye hotell (luksuss i forhold) og saa satte vi kursen for stranden der alle longtailbaatene er og hvor man tar baat ut til de diverse oeyene. Stranden i selve Ao Nang er ikke spesielt fin, det er oeyene som er selve hoeydepunktet. Vi dro til en strand som er paa fastlandet, men som man bare kan komme til med baat. Det tok ca 15 minutter. Min foerste tur med longtailbaat. Naa har jeg offesielt reist med alle transportsmiddlene i Thailand. Vel, ikke elefant da. Men det kom en gutt ridende paa en elefant gjennom gaten den dagen vi kom hit, akkurat som om det var verdens mest naturlige ting. Railey Beach het stranden vi dro til og den representerer alt jeg forbinder med Thailand. Hoeye klipper som stikker loddrett opp av havet, laguner, folk paa stranden som selger grillet mais, fersk frukt, fruktshake og diverse andre ting man kunne tenke seg (massasje kanskje?). Det ble en bra start paa uken vaar her, og da vi kom tilbake til hotellet kunne man faktisk se at brunfargen begynner aa sette seg. Til middag kjoepte vi Pan Thai (nasjonalrett bestaaende av stekte ridnudler, groennsaker og cashewnoetter) og fersk frukt og slo oss ned paa verandan vaar og kunne konstanteret at livet er herlig.

Ao Nang er forresten turiststed med stor T og du kan ikke snu deg to ganger uten aa moete paa en svenske, finne eller nordmann. Men vi har ingenting i mot aa dele dette paradiset.

Koh Samui

Vi har naa tilbringt noen dager paa denne idylliske oeya. Resorten vi bor paa har privat strand og sanden er nydelig og vannet krystallklart. Vi spiser frokost ved stranden om morgenen og morgen trimmen bestaar av aa kaste freezbe. Massasje paa stranden har vi ogsaa unnet oss. Vi kan absolutt ikke klage.
Den siste natten vaar i Koh Phanagn hadde vi en skikkelig tordenstorm. Jeg laa vaaken og hoerte paa regnet som trommet paa taket og tordenstormen som kom nermere og nermere. Eksotisk. Da vi vaaknet neste dag var det ingen mere strand, sjoen skyldte helt opp til gresskanten. Godt at vi skulle dra denne dagen. Baat turen over til nabo oeya tok ca 1 time og vel framme maatte vi humpe i en minibuss i ca 45 minutter foer vi var framme ved resorten. Vi har ogsaa faatt vasket kler for foerste gang paa denne reisen. Laundry (eller Luandry som de skriver det) finnes over alt og man faar nyvasket kler for bare 7 kr/kg. Godt var det med litt rent toey i allefall. Vi har egentlig bare latet oss paa stranden disse dagene og vaert en liten tur paa shopping. Jeg handler ikke saa mye med mindre jeg finner noe jeg virkelig vil ha. Saa langt har jeg handlet flipflops, solbriller, armband og boeker. Boeker er det et stort forbruk av her. Jeg er naa paa min 5. bok. Til stor lykke fant jeg i gaar en biografi om Fritjof Nansen og en om Tenzing Norgay (en av de foerste til aa bestige Mount Everest). Egentlig har jeg daarlig samvittighet for at jeg skal leve dette late livet i 3 maanedet, i vaertfall naar thailendere et et folk som jobbe veldig mye. De som jobber paa resorten her arbeider fra kl 5:30 til ca 22, og som vaar gode venn sa: "Thai people never sleep".

I morgen tar vi baat til Surathani og saa buss til Krabi. Neste onsdag (24. mars) flyr vi fra Phuket til Malaysia. Blir spennende med nytt land selv om jeg liket Thailand meget godt.

Lykke er aa faa en pineapple shake etter noen varme timer paa stranden.

Jeg er ikke komfertabel paa en ny plass foer jeg har faad tak i et kart.

Bungalowen vaar. Riktig saa koselig

.

Vaar private strand.

Koh Phanang

Nytt sted, nye muligheter.

Foeles som vi har vaert borte i en liten evighet siden vi flytter oss fra sted til sted hele tiden. Men denne oeyen har vaert vaart hjem i 5 hele dager. Det er lenge for oss aa vaere.

Vi begynte dagene rolig med aa sloeve paa stranden, men i de siste dagene har det vaert umenneskelig varmt. Ja unnskyld, vet man ikke skal klage paa saant, men en stakkars finnmarkskropp er jo ikke vant til dette. 35 dager i skyggen blir litt for meget. Solen svir kroppen nesten foer den har kommet ut av doera, og i tillegg har jeg faad smeaa merkelige vannblemmer paa hunde som ikke skyldes at jeg har vaert solbrent. Merkelig. Jeg satte meg fint under et palmetre og ventet paa bedre tider. Og bedre tider kom. Dag 3 foeltes det litt kaldere, kanskje bare 30 grader i skyggen? jeg klarte aa ligge i solen uten beskyttelse fra min kjaere palme. Etter et par timer i solen var vi rastloese og bestemte oss for aa dra paa jungelsafari. Oeya er jo stor og bestaar av masse skog. Vi lokaliserte oss fram til en natursti ved hjelp av de lokale. Det skulle ikke mye stigning til i terrenget foer klerne var gjennomvaate av svette. Vi er ikke ferdig med akklimatiseringen enda, tydeligvis. Men det var godt aa gaa litt i skogen og hoere masse fremmede lyder. I tillegg saa luktet hele skogen av honning. Etter skogturen dro vi til byen Thonsalla for litt shopping og middag. Vi fant et spennende matmarked der de hadde mye aa velge mellom og spiste et bedre maaltid for ca 10 kr. Perfekt for et backpacker budsjett.Dag 4 bestemte vi oss for aa besoeke Had Rin, en annen by paa oeya, kjent for sine Full Moon parties. Vi var der paa formiddagen for aa se en annenstrand og paa jakt etter mer shopping. Stranden var fin den, men folkene der var absolutt party people. Langs stranden var det stands for de selger boetter med sprit under festene der. Ugg, jeg kjente at dette stedet ikke var noe for meg. Alle menneskene virket sloeve og til og med de i butikkene virket mindre interessert i aa selge oss noe. Vi takket ja til en av de mange som tilbydde seg taxi og dro tilbake til bungalowsen. Men vi hadde naad aa faa en fin roedfarge fra stranden foer den tid. Vi spiste selvfoelgelig middag paa matmarkedet igjen. Thailandskmat er bare helt nydelig.

Siste dagen paa oeya har vi brukt paa stranden. Men i dag baalste det no helt sinnsykt og hele meg ble dekket med sand. Da parasoller og palmer begynte aa fly rundt oss bestemte vi oss for at det va nok. Paa tur til bungalowen saa vi at en hel gjeng drev me kiting paa stranden. Typisk aa finne ut det siste dagen her. Har alltid had lyst til aa proeve det. Naa har vi nettopp vaert paa matmarkedet igjen. Suplies suplies! Mens vi var det begynte det plutselig aa regne. Det er foerste gangen sinden vi kom til Thailand. Det hoeylet ned i ca 5 minutter og saa var det over. Friskt. Snart venter massasje paa stranden (viss vi ikke blaaser bort) som en perfekt avslutning paa dagen. I morgen drar vi til Ko Samui hvor vi skal vaere i 4 dager. Spennende med et nytt sted, nok en gang

.

Kristin i jungelen

.

Nyter utsikten.

Her fikk vi massasje en kveld. Under stjernene.

Hjerte i sanden til alle der hjemme.

Av og til maa man soeke dekning fra solen under en palme med en god bok.

Matmarked.

Nyydelig solnedgang.

Koh Tao

Vi tilbringte bare 2 dager paa oeya Koh Tao, men vi ble litt forelsket i den likevel! Her er dykkeparadis nr 1 og vi benyttet selvfoelgelig anledningen til aa ta oss en liten snorkeltur. Vi ble med paa en baattur rundt oeya og den tok oss til 4 forskjellige plasser der vi kunne snorkle. Fantastisk aa se det fargefulle dyrelivet. Bare synd jeg ikke kan navnet paa noen av skapningene. Paa baatturen traff vi paa en dame fra Tromsoe. Ja, verden er ikke stoerre! Her ligger jeg aa dupper i vannet og saa hoere ae bare: "E det flere nordlendinga her?" Thailand altsaa. Men hun viste sseg nu aa vaere veldig trivelig og kunne fortelle at hun har ei kajakkgruppe hjemme i Tromsoe. Vi like kajakk. Hun skulle ogsaa til Krabi (hvor vi skal ettervaert) for aa padle kajakk saa kanskje vi moetter henne igjen der. Vi spiste ogsaa middag med henne paa kvelden og moette hennes venninne som kunne gi oss noen tips om Kambodja. Bra med folk som har reist litt. Naa har vi forlatt Koh Tao og befinner oss paa nabo oeya som er ca 18 km unna og heter Koh Phangan, her skal vi vaere i noen dager. Oeya er betrakeltig stoerre enn Koh Tao og vi trenger litt tid paa aa utforske den. Da vi kom hit hadde vi egentlig bestilt som med vifte, men vi fant fort ut at det ikke gaar og maatte oppgraderes til air condition. Det er ubeskrivelig varmt her, 35 grader i skyggen sies det. Jeg klarer knapt aa oppholde meg i sola og kutte i foten som gjoer at jeg ikke kan bade gjoere det ikke akkurat bedre. Men men, bedre enn kulda hjemme regner jeg med. I kveld har vi unnet oss litt luksuss....massasje paa stranden. Fantastisk! Jeg skal ta masse mer massasje mens jeg er her, det koster jo ingenting.

Solnedgang over hamna i Koh Tao.

Stranda rett nedenfor bungalowen vaar. Nyyydelig!

I det rette element

.

Pineapple fruit shake....det lever vi paa her nede

.

Chumphon

Her kommer noen bilder fra vaare sloeve dager i Chumphon.

Solen gaar ned over vaar lille resort.





Standard lunsj. Frukt!





Vaar lille idylliske campingplass.



Kajakkpadling, litt sporty maa man jo vaere paa ferie, ellers kan man fort bli rastloes.



Men der er lov aa ta seg tid til aa ligge i hengekoeya og lese bok ogsaa. Jeg leste en bok paa 700 sider :p