tirsdag 30. mars 2010

Paaskeferie

Jeg kunne blitt i Cameron Highlands resten av reisen pga det deilige klima og de nydelige fjellene, men noe inne i meg sa det kanskje ville bli kjedelig i lengden og utfartstrangen meldte seg fort. Vi bestemte oss for aa ta en "velfortjent" paaskeferie fra ferien. Destinasjonen ble Puala Langkawi. Det er en oey som ligger paa nord-vest kysten av Malaysia, helt oppe ved grensen til Thailand. Oeya ligger ca 30 km fra kysten. Av en eller annen grunn er det skattefritt her, men ingen kan fortelle meg hvorfor. Men jeg synes ikke prisene virker nevneverdig mindre enn paa fastlandet. Det eneste som er forskjellen er at det staar "duty free" over alt. Langkawi er tydeligvis oernes rike. Langkawi betyr tydeligvis roed-brun oern paa malay, og jeg har sett masse oern siden vi kom hit.



Reisen hit tok faktisk hele 10 timer. Vi tok buss fra Cameron til en by kaldt Butterworth kl 08 mandags morgen. Bussturen dit tok 5 timer og vi maatte bytte buss der for aa komme oss til Kuala Perlis. I Kuala Perlis tok vi baat over til Langkawi. Paa baaten var vi de neste europeerne, resten var muslimske familier. Jeg begynte aa lure paa va slags oey vi naa skulle til, men da vi kom fram viste det seg at de fleste flyr hit. Men vi velger alltid det billigste alternativet. Jeg har bit meg merke i at det er billigere aa reise i Thailand, selv om det ikke er mye som skiller prisene fra hverandre. Men til gjengjeld er det dobbelt (om ikke trippelt) saa mange turister i Thailand. Vi hadde bare bestilt rom for en natt da vi kom hit. Mest fordi vi ville se ann plassen og rommene foer vi bestemte oss for aa bli lengere. Men etter den lange reisen er det ingen av oss som klarer aa se paa en buss en gang, saa det ser ut til at vi blir her til slutten av uken, en ekte paaskeferie med andre ord. Langkawi er en stor oey, men det finnes ingen lokaltransport, bestem maaten aa komme seg rundt paa er ved aa leie moped. Vi har planer om aa gjoere dette for aa dra nordover paa oeya vor ryktene sier at de finneste strendene er. Stranden vi bor paa er ogsaa veldig fin, men ferieparadis medfoerer ogsaa turtister med parasoler, vannscootere, paraseiling, bananaboat og diverse andre ting som chartertursiter krever. Ikke akkurat va vi er ute etter. Siden jeg aldri har kjoert moped foer (foruten om den gangen paa hytta da noen stakkars trer fikk gjennomgaa) saa er jeg litt skeptisk. Spesielt siden man kjoerer paa venstre siden av veien her. Jeg er ganske sikker paa at jeg kommer til aa glemme det en eller annen gang underveis.



I dag har vi bare brukt dagen paa stranden og til aa utforske byen. Det er rart hvor sliten kroppen blir etter aa sitte paa buss hele dagen, men naa foeles det som vi begynner aa komme seg. Men kroppen fikk et realt sjokk da den kom tilbake til varmen, den var ikke saa fornoeyd med det og i dag har den sugd til seg veske som en svamp. Jeg begynner serioest aa tro at jeg hoerer hjemme i det arktiske klima.

Mer oppdatering paa paaskeferien kommer ettervert.

Ingen kommentarer: