Kanskje ikke så langt hjemmefra, men et eventyr likevel.

Til den som lurer på hvorfor jeg sluttet i jobben på Kaffebønna og flyttet fra Tromsø; Det får du ikke svar på her. Men du kan få et innblikk i hva jeg driver med nå.

Befinner meg for tiden i Finnmark, nærmere bestemt 6 km sør for Karasjok. Bor og jobber på et slags villmarksenter som heter Engholm Husky. I første omgang skal jeg være her til over sommeren. Hva høsten vil bringe vet ingen.

Engholm driver med hundekjøring og turisme. De har 55 hunder (Alaska husky) og 6 designer hytter for overnatting. Atmosfæren er vanskelig å beskrive med ord, den er bare helt fantastisk. Ingen naboer og furu skog så langt øye kan se. Her vet de å være selforsynt og ta bruk av naturen som finnes rundt her. Sven Engholm har personlig håndlaget det meste her. Alt fra bord, hyller, lamper, sofaer, stoler og det meste av kjøkkenutstyr. Detaljene er unike. Sven kom hit 1980 fra Malmø og har i årene løp gjort sin hobby og lidenskap til sitt levebrød. Om vinteren arrangeres det alt fra dagsturer til 10 dagersturer med hundespann.

Nå er høysesongen over og det er ikke like mange gjester her som på vinteren. I mai og juni får hundene tid til å slappe av, før de begynner med sommer trening i juli og august. Etter en hektisk vintersesong er det ingen som protesterer på å tilbringe tid i hundegården.

I tillegg til Sven og samboeren Christel så jobber James fra Australia her og Stephen fra Scotland. James har vært her et år, men skal dra videre ut i verden i slutten av mai. Stephen er bare her for noen uker og drar i begynnelsen av juni. Når James drar kommer Thomas tilbake fra ferie, som også jobber fast her. Jeg skal som sagt være her over sommeren og hjelpe til med det daglige stellet. Det innebærer hundestell, ta seg av gjestene og ellers ting som må gjøres. Her er det alltid noe å henge fingrene i. Den første uken har vi vært ute i vedskogen for å hugge ved til vinteren. Da jeg ankom var de ferdig med å felle treerne og kutte de, så da gjensto bare huggingen. Jeg har blitt en jævel i å hugge ved. Endelig får man noe igjen for alle de timene man har tilbrakt på Friskhuset. God trening for hele kroppen. Det er helt fantastisk å få stå ute å jobbe hele dagen. Tiden flyr og arbeidet går automatisk. Man går nesten inn i en medativ tilstand. Men på kvelde verker musklene, fingrene og når man lokker øynene ser man flyvende vedkubber. I dag ble vi ferdig med å stable ved til tørking. Det ble så mye ved til slutt at det sikkert varer 2 vintre. Christell og Sven dro til Finland i dag tidlig for å hente noen uthus vi skal bygge i neste uke. James, Stephen og jeg feiret slutten på ved-prosjekted ved å spise lunsj rundt bålet ute.

Ellers går vi bare å venter på årets første valpekull. Danska er høygravid og venter valper i disse dager. Hver gang jeg hører lyder fra hundegården må jeg skjekke om det er noe på gang. Hengeøre skal også ha valper, men ikke før i begynnelsen av juni. Jeg vet jeg kommer til å forelske meg hodestups i hver og en valpeunge og kommer sikkert til å bo ute i hundegården.

Går en spennende tid i møte med mye å glede seg til. Ingen dager er like.

Legger ved noen bilder av hvordan det ser ut her på tunet.

Her er hovedhuset. Rommet mitt er på lofte.

Hovedhuset fra forsiden.

Jenny, vår lille maskot. Den eneste som får gå fritt rundt.

En av hyttene vi leier ut.