Reisen nordover

Nattbussen

• Vi tok nattbuss fra Mui Ne til Hanoi. Foerst med vanlig buss til Na Trang paa formiddagen, og skiftet der til en sovebuss. Der fikk man egne seter som kunne leges ned og pledd til aa ha over oss. Vi fikk selvfoelgelig plass helt bakerst. Men siden det var 5 seter der og vi bare var 4 saa hadde vi relativt god plass. Vel, det var fortsatt meget trangt og anbefales ikke for folk med klaustrofobi. Men jeg fikk sove og alt i alt var det en grei tur og en fin maate aa reise paa dersom man har daarlig tid. Vi sparte ogsaa penger paa hotell den natten. Tilsammen tok reisen 14 timer. Jeg hadde lyst til aa gi buss sjaafoerern en klem naar vi gikk av bussen fordi han ikke brukte floeyten saa mye mens han kjoerte. Enkelte sjaafoerer floeyter sykt mye og det sliter paa hodet og man er helt utkjoert naar man endelig kommer fram.

Hoi An

• Sjarmerende liten by (75 000 innbyggere) som staar for UNESCOs verdens arvliste for sine gamle bygninger som er en blanding av lokal og internasjonal arkitektur. Gatene er smale og husene nydelige med sine sprosser i tre rundt alle vinduene.Det er skreddere og skomakere paa hvert et hjoerne som proever aa laakke inn kunder med flotte tekstiler i alle muligens farger og moenstre. Hele byen er et fryd for oeyet.

• Vi bor paa et lite, personlig hotell i en rolig gate med noen faa butikker og restauranger. Rommene er lyse med store senger og myggnetting i taket. Minner om et hus fra den franske kolloni tiden. Frokosten er inkludert og kvelden foer spoer de va vi vil ha og saa faar vi et paa morgenen etter. Luksuss!

• Vi fikk anbefalt en skredder (Yaly) fra hoteller som var litt mer profesjonell enn de fleste. Vi dro dit og fikk en utmerket service. Vi fikk alle hver vaar person som hjalp oss med aa finne kjoler, fassonger, stoff og knapper. Jeg foelte meg som kongelig der jeg gikk rundt aa pekte. "Ja, den", "Nei, ikke den fargen", "Ja, disse knappene" osv. Jeg har aldri foer blitt tatt maal av for aa faa lagd en helt unik kjole. Det var kjempe goey. Hadde jeg had tid, penger og plass i baggasjen hadde jeg blid her i 2 uker og faatt meg en helt ny garderobe. Yaly var litt dyrere enn de fleste, men da vi fikk produktene var det absolutt verd det. Flotte snitt og et god kvalitet. Jeg fikk syd opp to kjoler.

• Vi var innom flere skreddere i byen. Paa et tidspunkt hadde vi saa mange avtaler at hele dagen gikk til aa springe over hele byen for aa faa tilpasset kler. Kjempe goey. Jeg fikk ogsaa syd opp et par korte bukser i lin. Det var egentlig ikke meningen da vi gikk inn i butikken. Det var Camilla som skulle faa lagd noe til soestrene sine. Men da jeg satt det aa bladde i noen kataloger fant jeg plutselig et par bukser jeg likte. Det er farlig aa vaere i denne byen. Er man for lenge innom en butikk er man doemt til aa kjoepe noe. Alt er saa flott.

• Her har jeg drukke den verste kaffen i mitt liv. Fikk den servert paa en 5 STJERNES restaurant over gaten fra hoteller og maatte betale hele 2 dollar for den!! Den smakte helt forferdelig. Klarte ikke aa drikke mer enn en slurk. Kan ikke fatte at de kan servere noe saa grusomt. Mitt barista hjerte graat!

• Nina har feiret bursdagen sin her (26. april). Vi begynte dagen med en flott hotell frokost (til og med med god kaffe) og deretter brukte vi dagene til aa sprige rundt til skredder for aa hente kler, taa maal, proeve, tilpasse osv. Etter lunsj dro vi til et bakeri og kjoepte en bursdagskake (vi tre andre spanderte). Da vi kom med den paa hoteller var betjeningen saa fantastiske at de ordnet med kaffe, te, fat og skjeer. Paa ettermiddagen dro vi paa Spa og fikk massasje med varme steiner (fantastisk) , ansiktrens, pedikyr og manikyr. Vi lever som kongelige. Da vi var blid spadd trengte vi litt mat. Klokken begynte aa naerme seg 21 og det saa ut til at hele byen begynte aa stenge. Vi fant til slutt en restaurant som var aapen og fikk oss mat og en glass vin foer vi stupte i seng. I ettertid virker det ganske naturlig at at de legger seg saa tidlig her. Hele byen bestaar jo av skreddere og skomakere, og de maa vel bruke natten paa aa sy ferdig alle klaerne. Det virker faktisk som det eneste folk i Vietnam gjoer er aa jobbe, spise og sove. Flere vi har snakket med sier at de jobber fra morgen til kveld, og det virker som verdens mest naturlige ting for dem. Ordet fritid eksisterer ikke. Faar daarlig samvittighet av at vi bare her er aa koser oss.
• Vi provde oss paa en liten klesvask her, men den var ikke vellykket. Vi har had problemer med aa faatt vasker klaer her og i Kambodsja. Klerne blir levert tilbake missfargede og flekkete. Denne gangen fikk jeg flere missfargede plagg, noen jeg maatte hive. Har oppdaget at her til lands eksisterer ikke ordet nei. Det er ikke saa noeye dersom man ikke vet hvordan man vasker klaer, man gjoer det forde og sier aldri nei til en kunde. Dersom en vietnameser ikke skjoenner hva du sier paa engeslsk saa svarer de automatisk med "ja".

Hanoi

• Hovedstaden nord i Vietnam. Minner litt om Saigon, bare litt med moderne.
• Her er det ikke like varmt som lenger soer. Mer behagelig temperaturer her, men naar det er skikkelig sol kan det bli varmt.
  
• Kom hit med nattbuss i gaar. Vi elsker nattbussen. Sparer tid og penger. Foeles som vi bare har stresset oss gjennom landet og naa er vi paa slutten.
• Vi har gaatt langs gatene og sed etter nye klaer (ettersom flere av oss har faad klaerne oedelagte etter en klesvask).

• Siden vi er i storbyen har vi unnet oss en tur paa kino.
• Vi besoekte en spennende restaurant jeg hadde lest om som serverer kunn vegetarisk mat. De er kjent for aa lage mat av tofu som smaker og ser ut som kjoett. Jeg tekte ikke at det var mulig, men jo visst. Maten var kjempe god og man ante ikke at det ikke var kjoett eller kylling. Noe saant skulle vi hatt i Norge.

• Til min store glede fant vi en kaffebar her som (ENDELIG) serverte trakterkaffe. Jeg er underernaert paa ordentlig kaffe og kroppen skriker etter koffein. De hadde til og med en La Marzocco espresso maskin som bringte taarer i oeynene mine.

• I morgen gaar turen til Halong Bay som ligger ca 3 timer fra hovedstaden. Der skal vi cruise rundt paa en baat og bare slappe av aa nyte livet. Haaper vaeret blir bra, der er kjent for aa bli litt taakete paa denne tiden av aaret. Hadde vaert gaatt med litt sol igjen.

Meotet med Vietnam

Aa krysse grensen mellom Kambodsja og Vietnam:

• Gikk helt fint uten visum. Mange (av annen nasjobalitet) trudde oss ikke da vi sa at skandinaviere ikke trenger visum. Vi fikk et turistvisum (15 dager) paa grensen og det kostet oss ingen ting. Alle andre nasjonaliteter maa ordne visum paa forhaand og betale 45 dollar. Hurra for Norge!



• Vi benyttet en relativt ny grenseovergang som ikke var saa trafikkert. Hele prosessen tok ca 30 minutter. Paa de stoerre overgangene kan det ta opp til 2 timer.

Turen fra grensebyen Ha Tien og til Saigon (Ho Chi Min City):

• Tok oss hele 8 timer sammenlangt med bytte av minibuss 2 ganger. Den foerste hadde ikke air condition, men vinduene kunne heldivis aapnes. Selvfoelgelig fikk den motortroebbel og maatte stoppe flere ganger langs veien (karma). Den andre minibussen hadde air condition, men sjaafoeren putte oss (de eneste vestlige paa bussen) bakerst sammen med ryggsekkene vaare. Tydeligvis et kjent fenomen. Buss sjaafoererne her er kjent for aa ikke like turister. Hurra for oss, buss er det transportmiddelet vi skal bruke mest her.
  


• Vi kjoerte langs en elv med mange smaa landsbyer, groenne rismarker, fjell i horisonten og hus paa stylter. Idyllisk.



• Det ble noen stopp langs veien for at folk skulle av og paa. Vi var de eneste som skulle helt til Saigon. Vi var litt skeptiske til om vi kom fram den kvelden. Virket som sjaafoeren mest hadde lyst til aa dumpe oss midt ute i oedemarken.



• Vi kom fram rundt kl 23. Hadde ingen hotell og viste ikke hvor i byen vi var. Folk kunne ikke saa mye engelsk, men til slutt fikk vi tak i en taxi og kjoerte til et hotell vi hadde hoert om. Heldigvis hadde de et stort rom til oss 4. Vi dusjet og stupte rett i seng etter en 14 timers lang reise.

En dag i Saigon:

• Kaotisk, travelt, sjarmerende, varmt, folksomt, eksotisk. Saigon kan fremkalle alle slags foelelser og alle innen et par minutter.



• Aa krysse gaten gjoeres med livet som innsats. Det nytter ikke aa loepe og haape paa det beste naar hundre tusen mopeder kommer mot deg. Vi har observert de lokale og sett at aa gaa rolig over funker best. Enkelte steder finnes det turistpoliti som er saa vennlig aa foelge oss over.


• Biler er nesten et sjeldent syn paa veien, de fleste kjoerer moped.



• Krigsmuseet vi besoekte gjorde virkelig inntrykk paa meg. Jeg ble nesten fysisk daarlig av aa se alle bildene fra krigen mellom Vietnam og USA. Man har jo alltid lest om det, men aa faa all fakta og bilder servert paa den maate gjorde meg helt sjokkert over at USA kunne krenke menneskerettigheter paa den grusomme maaten.



• Jeg kjoepte en bok som heter "The girl in the picture" paa krisgmuseet. Den kostet 5 dollar og jeg tenkte at det var billig. Den var pakket inn i plast, men da jeg aapnet den senere fant jeg ut av det bare var en fotokopi. I ettertid har vi skjoent at de fleste boeker som selges her bare er kopier. "Same same, but different" vet du.



• Vietnam bruker Dong som er deres valuta. Den kommer bare i store penger. Tror aldri foer jeg har tatt ut 2 millioner av minibanken foer. Mange av prisene staar oppfoert i dollar, men viss man da betaler med dong blir man som regel lurt og de tar mer. 1 dollar er 16000 dong, mens de mener at de skal ha 19000. Vi begynner aa bli rutinerte globetrottere og lar oss ikke lure.


• Har bestemt meg for aa foelge normen aa spise med pinner mens jeg er her. Det er mye mer vanlig her enn i de andre landene vi har besoekt. Jeg maatte faa en av de ansatte paa restaurangen til aa vise meg. Tror jeg gjorde dagen hannes. Aa spise nudler med pinner viste seg aa ikke vaere saa lett.

Mui Ne

• Liten fiskelandsby ved kysten nord for Saigon. Bussturen hit tok ca 5 timer fra Saigon.



• Soer for byen er det en 11 km lang strand og her er det en rekke hoteller og gjestehus. Siden det er en festival her i morgen var det litt vanskelig aa finne rom. Men vi fikk for to netter, men paa to forskjellige hotell.



• Bare 1 time etter at vi kom hit dro vi paa en tur med jeep (med sjaafoer) til en noen sanddyner som ligger utfor byen.



• Paa de stoerste sanddynene (hvite) fikk vi proeve aa ake nedover paa noen plast akebrett. Det var veldig spesielt for noen som bare er vant med aa ake paa snoe, men helt fantastisk moro. Jeg hadde sand overalt etterpaa, til og med i kjeften. Sanddynene var et spesielt syn aa se i det ellers groenne landskapet, hadde ikke forventet aa finne noe slikt her i Vietnam. Et minne for livet.

2 har blitt til 4

2 backpackers har blitt til 4. Jo flere jo bedre. Kamilla og Isabelle som vi moette i Siem Reap bestemte seg for aa bli med oss soerover til kystbyen Sihanoukville, og her i fra skal vi reise til Vietnam i lag og vaere der i 2 uker. Moro moro.

Vi bestemte oss for aa ta nattbuss fra Siem Reap til Sihanoukville. Da sparte vi penger paa overnatting og vi gikk ikke glipp av den dag til reise. Nattbussen viste seg aa bli litt av en opplevelse. Den skulle egentlig gaa fra SR kl 20, men ble litt forsinket fordi det var noen plasse i bussen som var dobbeltbooket, saa et kinesisk par ble kastet ut. Kunde behandlingen her til lands her ikke saa bra. Da vi bestilte billettene ble vi lovet en VIP buss med store seter, air condition, toalett, pute, pledd og vann. Naajaa, bussen hadde air condition og toalett og vi fikk en varm flaske vann, men noe pute og pledd saa vi ikke noe til. De 2 foerste timene av bussturen gikk fint. Jeg froeys litt av air condition, men aa klage paa det skulle vise seg aa vaere en stor feil. Etter at vi hadde stoppet paa en rasteplass fikk bussen problemer. Foerst streiket lufteannlegget og det ble meget varmt, deretter begynte resten av motoren aa bryte sammen. Jeg halvsov og fikk ikke med meg alt men bussen laget rare lyder og haapet nesten framover paa veien. Mange ganger doede motoren og vi rullet bare avgaarde til vi fikk start igjen. Bussen kjoerte kanskje i 30 km i timen. Mange ganger stoppet bussen helt og sjaafoeren maatte ut under panseret. Tydeligvis hadde de kaldt vann paa motoren. Dette skjedde saa mange ganger at jeg til slutt var sikker paa at de kom til aa presse motoren saa mye at den kom til aa ta fyr. Jeg satt med vesken min paa fange, klar til aa komme meg ut med passet og andre verdisaker dersom noe skulle gaa galt. Kl 3 paa natten, mitt ute i oedemarken stoppet bussen og sjaafoeren kunne konstantere at bussen var odelagt. Dette kunne jeg fortalt han for flere timer siden. Heldigvis hadde de informert en annen buss om problemene underveis saa den kom en ny buss aa hentet oss. Der var det air condition og vi fikk utdelt pledd, MEN her bestemte de seg for at hoey karaoke musikk midt paa natten var paa sin plass. Jeg fikk et par timer soevn, men vaaknet braatt av at sjaafoeren sto paa floeyten. Her til lands er det helt normalt for store bussen aa tute vilt til all annen trafikk for aa si "her kommer vi, kom deg ut av veien". Det var en ultra heoy lyd og til tider virket det som sjaafoeren gjorde det paa jevelskap. Har aldri opplevd lignenede. Det gikk bare et stort sukk gjennom bussen. Klokken var 6 paa morgene og vi hadde ikke sovet mye paa turen. Da vi endelig kom fram rundt klokken 7:30 var vi utslitt. Heldigvis fant vi hotellrom rimelig fort. Dagen ble brukt til aa utforske stedet. Stranden vi bodde ved var ikke imponerende. Mye soeppel og masse folk, banana boat og annet ferie utstyr. Vi fant fort ut at vi ikke ville tilbringe mye tid der. Paa toppen av det hele var det mange selgere som ikke lar en vaere i fred foer man kjoeper noe. Kvelden ble brukt til massasje (det trengtes etter den bussturen), en bedre middag og et glass vin. Jeg tror jeg sovnet foer hodet traff puten den kvelden.

Vi har bod meget billig her. Deler et rom med to dobbeltsenger og betaler 3,5 dollar hver. Det er ikke en gang 30 kroner. "Nei gu' saa billig!"har blitt vaart standard uttrykk. Det er genialt aa vaere 4 stykk paa reise i lag, vi haaper at vi kan gjoere det paa samme maate naar vi kommer til Vietnam. 2 dager her har blitt brukt paa stranden for aa friske opp brunfargen. Heldigvis er det ikke saa varmt her som det var lenger nord og det aa tilbringe tid i solen er faktisk overkommelig. Vi begynner aa foele oss ferdig med Kambodsja. Det er jo ikke store landet og selv om vi bare har vaert her en uke foeler vi at vi har faatt med oss det meste. Jeg og Nina trudde at Sihanoukville skulle vaere et nydelig sted for oss aa tilbringe litt tid, men som sagt er jeg ikke serlig imponert. Derfor slaar vi foelge med Isabelle og Kamilla og drar til Vietnam tidligere enn planlagt. Vi faar bare et tursitvisum ved gresen og kan vaere 15 dager i Vietnam, flyr der i fra 4. mai. Da faar vi tid til aa dra innom nord-Thailand (Chang Mai) hvor vi ikke har vaert. Det begynner aa gaa opp for oss at det bare er 1 maaned igjen av reisen, saa vi faar proeve aa utnytte tiden best mulig.

Noen observasjoner om vi har gjort oss:

• Folk her er flink til aa bruke store ord for aa reklamere for bedriftene sine. Uslaaelige priser, ultra rent, fantastisk mat, utrulig utsikt osv osv. Vi vasket klaer paa et vaskeri som annonserte med ultra rent og klaerne var langt i fra det. Jeg fikk tilbake 2 rosa singletter (som hadde vaert hvit) og en odelagt veske.


• Det er mange barn som gaar langs stranden for aa selge frukt eller smykker og armband. det anbefales at man ikke kjoeper noe hos disse. Detter fordi at foredrene tar ungene ut av skolen for at de skal jobbe. Skole i Kambodsja er gratis og ved aa kjoepe hos disse barna oppfordrer man til aa ikke gaa paa skolen.


• Nina spyttet i et av Angkor templene og pga dette har vi daarlig karma paa turen. Vi regner med det er derfor at bussturen var saa forferdelig og at vasken vaar ble oedelagt. Karma's a bitch!


• Vi har observert at det er mange eldre menn som kommer hit til Kambodsja alene, og det betyr selvfoelgelig at de er ute etter aa finne seg en passende dame. Eldre vestlige damer er faktisk ikke aa oppdriver her. Her om dagen gikk vi gjennom en gate med flere barer og ved alle satt det eldre menn alene eller omringet av lokale damer. Tydeligvis begynner det aa gaa tomt for damer i Thailand saa de har kommet over hit. (Bare en tanke.)


• Siem Reap er den fineste og reneste byen i Kambodsja. Templene er nydelige, fargerike markeder og gode kulinariske opplevelser. Sjarmerende by!
  

Her kommer noen bilder fra vaart korte opphold i landed

Forresten, det er naa mulig aa kommentere paa blogg innleggene uten aa maate vaere bruker av blogger.com. Saa fyr loes ;)

Angkor What?

Paa onsdag tok vi bussen nordover til Siem Reap. Bussturen tok ca 6 timer paa smale veier langs landsbyer, hus paa stylter og groenne enger. Virkelig et magisk syn. Vi stoppet langs veien paa en kafee og da kunne man knapt sette et bein utfor bussen foer masse barn stimet rundt en for aa selge banan og annen frukt. Det var veldig slitsomt, og de sluttet ikke aa mase. Selv om man gikk inn i bussen igjen saa sto de paa utsiden o4g vinket med bananklasene sine. Bussen var ikke saa fresh som vi er vant med. De hadde lovt oss air condition, men det var egentlig bare vanlig luftsystem, saa det ble ganske varmt ettervert. Da vi ankom Siem Reap kjoerte bussen inn en port som ble lukket etter oss. Langs porten var det masse tuk tuk foerer som ropte og skrekk etter at vi skulle kjoere med dem. Heldigvis hadde vi allerede booket hotell saa vi ble hentet der bussen stoppet. Vi bor paa European Guesthouse som eies av en svenske, men styres av Siri som er norsk. Veldig trivelig. I tillegg fikk vi en overraskelse da vi kom til hotellet. To Tromsoe jenter (Kamilla og Isabell) som Nina kjenner var der. De kom bare noen timer foer oss med fly fra Laos. Det var goey aa moete litt folk hjemmefra og vi skal faktisk reise videre til Sihanoukville med dem i kveld. Det er forresten helt sykt varmt her. April er faktisk den varmeste maaneden i Kambodsja. Det er ca 40 grader i skyggen om dagen og 30 grader om natten. Vi har air con paa rommet vaart, men begge netterne har stroemmen gaad i loepe av natten og vaert borte i et par timer. Da var det helt umenneskelig varmt paa rommet og det var nesten vanskelig aa puste. Har aldri opplevd lignende varme.

Torsdag morgen sto vi opp foer solen. Vi skulle besoeke templene og helst se soloppgangen over det beroemte Angkor Wat (Nei, ikke Angkor What? Wat betyr tempel). Angkor er en stor ruinby. Byen var sentrum i et rike med samme navn fra 800-tallet til 1400-tallet. Områdets sentrum er Angkor Thom, som var den egentlige byen, og er omringet av en mur og vollgrav. De mest kjente bygningene er tempelet Angkor Wat (verdens stoerste tempel) rett sør for Angkor Thom og Bayon inne i byen. Rundt Angkor finnes store dammer og rester av et kanalsystem. Det finnes omkring 72 større ruiner i området og opp mot tusen mindre. De er samlet på et område som er omtrent 24 kilometer fra øst til vest og omtrent 8 kilometer nord til sør. Angkor ble ført opp på UNESCOs verdensarvsliste i 1992. Vi leide en tuk tuk foerer for dagen og han hentet oss paa hotellet kl 5. Fra Siem Reap er det ca 7 km til templene. Vi var absolutt ikke alene om aa ville dra dit tidlig. Det var masse folk der og alle satt rundt paa steiner og ventet paa at solen skulle staa opp. Vi hadde medbragt frokost fra hotellet og slo oss ned der vi ogsaa. Det var en magisk opplevelse. Angkor Wat var virkelig vakkert og veldig stort. Det var vanskelig aa ta alt til seg mens man var der, man ble saa overvelmet av det. Vi tok oss god tid og gikk rundt templet og tok masse bilder. Kl 7 var det allerede begynt aa bli ganske varmt og vi bestemte oss for aa dra videre til et mindre tempel som laa et stykke unna. Det her Ta Som og der var det nesten ingen folk. Den laa midt i jungelen og det var tydelig at her proevde jungelen aa ta over templene. Det saa ut som traerne hadde brytekamp med de store steinmurene. Helt fantastisk aa se. Vi brukte ikke saa lang tid her fordi det va lite og dro videre til et mer populaert tempel mens det enda var tidlig. Vi spiste frokost nr 2 ved en av de mange plaststol-kafeene langs veien foer vi gikk inn i templet. Dette her Ta Phrom og det er her Tomb Raider en innspilt (saa sies det, har ikke sed filmen selv.) Her var det mye mer jungel og traer som vokste rundt, over og under steinene. Nydelig aa se. Vi besoekte flere templer, en som blandt annet besto av masse bratte trapper som vi maatte klatre (eller krype opp). Oppover gikk fint. Det var verre ned. Vi besoekte ogsaa Angkor Thom, men da begynte klokken aa naerme seg 14 og vi var utslitte etter aa ha vaert paa farten siden kl 5. Det dummeste man gjoer paa slike plasser er aa prove aa se for mye. Vi sa oss fornoeyd og dro tilbake til byen for en fortjent lunsj, frukt shake og en power nap foer vi dro ut paa wining and dining. Siem Reap er en nydelig by. Mye renere og penere enn Phnom Penh med sine franske kolloni bygninger, smaa kafeer og restauranger og et fantastisk stort marked.

Aa besoeke templene er noe jeg har gledet meg til hele turen og det er litt rart at det er over naa. Er veldig glad for at vi tok oss tid til det. Selvfoelgelig er det mye turister der og hundre tusen kinsere som skal ta hundre tusen bilder, men opplevelsen var en som faa kan maales seg med.
I kveld skal vi fire ta nattbussen nordover til Sihanoukville. Det blir spennende. Vi har blid lovt air con, nedleggbare setter, pledd og pute, saa vi faar haape at det blir en bra tur. Sihanoukville ligger ved kysten og er Kambodsjas ferieparadis Bussturen dit tar ca 11 timer og vi er framme rundt kl 6:30 i morgen tidlig.Soloppgang over beroemte Angkor Wat.

Nydelige, magiske og veldig gamle ruiner.Mange av budda statuene hadde mistet hodene sine, saa jeg hjalp litt til.
Naturens brytekamp med menneskeskapte konstruksjoner. ( Ta Som templet)

En dag i Phnom Penh

Killing fields

Kambodsja har en blodig fortid. Fra 1975 til 1979 styrte kommunist partiet Khmer Rouge (ledet av Pol Pot) landet og de drepte omkring 2 millioner mennesker i denne perioden. Deres maal var aa utrydde all selvstendig tenkning. Khmer regimet arresterte og henrettet nesten alle som var mistenkt for forbindelser med den tidligere regjeringen eller utenlandske regjeringer. I tillegg ble alle mennesker med utdannelse forfulgt av regimet. Etniske vietnamesere, kinesere, kambodsjanske kristne og buddhistmunker ble forfulgt av etniske eller religiøse årsaker. Buddistiske monumneter ble oedelagt og flere bygdninger jevnet med jorden.
I dag har vi besoekt doedsmarkene (eller Killins fields som de heter paa engelsk). Under regimet ble folk fraktet hit fra fengslene for aa bli henrettet. For aa spare paa ammunisjon ble det brukt andre vaapen som bambus stenger, kniver, oekser osv. Kvinner og barn ble ogsaa henrettet. De drepte barn ved aa slaa hodene deres mot trestammene. Etter henrettelsen ble de begravd i massegraver paa denne marken som kalles Choeung Ek (tidligere Kinesisk gravplass). I 1989 ble det bygd et buddistisk monument kaldt stupa for aa hedre de doede. Inne i stupaen er det plasser hodeskaller, beinrester og kler som de gravde opp av massegravene da de ble oppdaget etter regimets fall i 1979.
Vi tok en tuk tuk til doedsmarkene i maarest. Det tok ca 30 minutter. Jeg viste ikke saa mye om Kambodsjas blodige historie saa jeg synes det var viktig aa dra dit for aa laere. Det fantes et museum med bilder og gjenstander og vi fikk se en video. Det var meget laererikt, men det mest spesielle var aa gaa langs massegravene og se hodeskallene i stupaen. Mens vi gikk langs gravene saa vi beinrester og kler paa markene. Det var helt stille der, mange turister, men ingen snakket. Alle bare oppserverte. Det var virkelig en tid til ettertanke og hele opplevelsen ga meg frysninger.



Stupaen som ble bygd 10 aar etter Khmer Rouges regimets fall.



Hodeskaller funnet i massegravene.



Tragisk, men sant.

I dag har jeg ogsaa opplevd:
at Phnom penh er en by med mye forurensning. Det er akkurat som om det ligger et tykt lag med roeyk over byen.
Det er flere tuk tuks enn mennesker.
Gatebarn som tigger og prover aa selge ting paa gaten.
At der ikke er helt enkelt aa holde styr paa to typer valuta samtidig. (I Kambodsja brukes det amerikanske dollar og deres egen valuta, riel om hverandre.)
At her kjoerer man paa hoeyre siden av veien akkurat som hjemme. (Det tok en tid foer jeg skjoente det og at det foeltes rett.)
at jeg kommer til aa bli gal av alle tuk tuk foererene som naermest talt haaper over en naar man kommer ut av en butikk eller hotellet.

De siste dagene i Malaysia.

Oi saa tiden flyr. Plutselig er vi i et nytt land, Kambodsja, men jeg foelte at jeg maate skrive et lite kapittel om Malaysia bare for aa avslutte.
Vi forlot Pangkor paa fredag den 9. og dro til Kuala Lumpur. Vi ville tilbringe noen dager i storbyen foer vi reiste videre. Det var godt aa komme tilbake til sivilisasjonen etter aa ha vaert noen dager paa en liten oey. Vi feiret det hele med aa dra paa kino siden det helt sikkert blir lenge til neste gang. Vi bodde paa samme hotell som forgje gang vi var her og det var godt aa kunne sove trygt uten aa lure paa hvilke dyr som befant seg i rommet naar man vaaknet opp. Loerdagen utforsket vi bussnettverket i byen og edt var en positiv opplevelse. Vi tok bussen utfor byen til noe som heter Batu Caves. Det er et nettverk bestaaende av 3 huler. For aa komme til dem maa man bestige 272 trappetrinn. God trim for rumpe og laar! Hulene voktes av en 42 m hoey hinuistisk statue. Hele hule komplekse er et hindu tempel og hit kommer mange pilgrimmer i januar/februar. Det var spennende aa se, men det tok bare 15 minutter saa hadde vi sett alt og var klar for aa komme oss videre. Vi besoekte Central Market som solgte alt mellom himmel og jord og verdens stoerste kjoepesenter. Jeg klarte ikke kjoepe noe foer soendag (dagen foer vi skulle reise) da jeg innsaa hvor mange penger jeg hadde igjen som maate brukes opp. Jeg loeste det hele med aa dra innom en gigantisk bokbutikk. Jeg overdriver ikke naar jeg sier at jeg brukte 1 time der inne og kom ut lykkelig og med 2 ekstra boeker i baggasjen. Fikk shoppet litt annet ogsaa under mye press og med hjelp fra Nina.

Jeg har ogsaa funnet Kaffeboenna her. Eller Coffee Bean som det heter her. Det var stor lykke. Det var nesten saa jeg spurte om jeg kunne komme bak disken og lage kaffe. Jeg fikk servert en meget god kaffe fra Etiopia og det smakte himmelsk etter aa ha levd paa pulverkaffe den siste maaneden. Jeg la ogsaa merke til at de hadde samme kaffetrakter som vi har paa Bakeriutsalget. (Jeg sier vi fordi det ikke helt har gaad opp for meg at jeg har sluttet). De hadde noen flotte kaffekopper paa Coffee Bean, men da jeg nevnte for Nina at jeg ville ha med meg et kopp hjem og paapekte at hun hadde en stor veske ble hun helt skjokkert og nektet aa vaere med paa noe saant. Hun er tydeligvis ikke oppdrad paa samme maate som meg ;p Jeg fikk dog lov til aa ta med meg en serviett med logoen paa.

Naa er vi da i Kambodsja i hovedstaden Phnom Penh. Kambodsja grenser til Thailand i vest, Vietnam i oest og Laos i nord. Vi har alltsaa beveget oss nordover og en tidssone tilbake (5 timer forran Norge). Vi bor paa Royal Guesthouse som anbefaltes av Lonelyplanet (vaar reisebok og det naermeste jeg kommer en Bibel). Kambodsja er nok det mest spennende lande vi besoeker. Har bare en foelelse. Vi har ikke naad aa gjoere mye siden vi kom hit. Har spist middag en tad en oel for aa roe nervene etter flyturen (ja, jeg har flyskrekk).

Foeste inntrykk av Kambodsja saa langt:

• Kambodsja er paa god vei og bli den nye perlen i soer oest Asia.
• Pyjamas er den nyeste moten her.
• Aa krysse en gate gjoeres paa egen risioko. Det beste er aa gaa bestemt rett fram og ikke se seg til siden (da blir man bare vettskremt og ender med aa ikke vite hvor man skal loepe).

Paa onsdag drar vi nordover til Siam Reap. der skal vi bo paa et norskdrevet hotell og besoeke verdens stoerste tempel!

Batu Caves.

Utsikten fra toppen av de 272 trappetrinnene.

Inne i en av hulene.

Lykke i en kopp

Pangkor

Ut paa reisefot igjen, men hei, det er jo derfor vi er her, er det ikke?
Nok en lang reise med baat, buss, mere buss og selvfoelgelig baat igjen. Det har endelig gaad opp for meg at akkurat det aa reise i Malaysia ikke er saa billig. Selvfoelgelig billigere enn i Norge (hva er ikke det?), men ikke fult saa billig som i Thailand.

Langkawi ligger bak oss. Pangkor er vaart nye hjem. Lenger soer, en oey paa kysten. Veldig liten (kun 8 kvadratkilometer), trivelig og vakker. Det er lav sesong naa saa det er veldig lite turister. Hotellet vi bor paa foeles nesten som aa bo hjemme oss noen siden det nesten ikke er folk der. Vi bor billig (og meget enkelt), men det er inkludert frokost og den malaysiske familien er veldig trivelig. Stranda vi bor ved ligger paa vest-kysten av oeya og vi har foersteklasses utsikt mot solnedgangen. Dagene har vi tilbringt paa nabostranda der sanden er hvitere og vannet klarer enn den utfor hotelle vaart. Det er nesten ingen folk der heller. Det foeles nesten som aa vaere i en spoekelsesby. Mange hoteller som staar tomme, restauranter som ikke er aapen fordi det ikke er folk. Det er deilig aa vaere her i lav sesongen.

Naar vi drar her i fra er det godt over en uke til vi ser strand og sol igjen, saa vi har bare nyt det mens vi kan. En dag leide vi kajakk og tok oss over til ei oey og til naan andre strender i naerheten. Der var vi helt alene og man foelte virkelig at man var i paradis. I begynnelsen synes jeg det var stusselig at det var saa lite folk her, men naa er det bare deilig og det blir rart aa komme til stor byen Kuala Lumpur igjen. God mat har vi ogsaa spist paa de restauratene som er aapne (vi har dilla paa curry), og maten har blid inntatt mens vi har sed paa solnedgangen. Selv om hotellene vi bor paa ikke er at den beste sorten saa lever vi absolutt et luksus liv.

I dag da vi laa paa stranden hadde vi en liten man vs nature hendelse. En fransk jente kom bort til oss fordi en apekatt hadde kommet bort til henne naar hun skulle spise en banan. Hun ble stakkars saa redd at hun bare ga fra seg bananen og stakk bort til oss. Apen var ikke dum og skjoente fort at det sikkert var mere mat aa finne. Han naermet seg oss der vi laa paa solsengene vaare. Jeg proevde aa husje han bort, men da flekket han tenner, kom naermere og virket truende. Det hele endte med at tre jenter roemte til vannkanten (nature won!), mens apekatten gikk gjennom tingene vaare for aa se om det var noe mat der. Han ble desverre skuffet og tok heldigvis ikke noen av tingene vaare. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle forklart det til forsikringsselskapet. "Joda, helt sant, en apekatt stjal kredittkortet, kameraet og ipoden min".

Paa fredag drar til tilbake til Kuala Lumpur hvor vi skal utforske et par ting vi ikke fikk tid til sist og saa baerer det til Kambodsja paa mandag (12. april).

Paa platten uten for vaart nye hjem (for denne gang).

Ikke fult saa mye luksuss!

LUKSUSS!!!

Bare en liten oppstilling av min egen personlige haer som soerger for at huden min overlever her nede! Viss alle bidrar saa komme vi oss gjennom dette!
Her av apekatten som klarte aa skremme tre jenter til sjoes mens han fornoeyd gikk gjennom tingene vaare.

...og 30 myggstikk senere.

Da var paaskeferien paa Langkawi snart over, og hvor ferden gaar videre vet ingen for reiselederen har utvidet paaskeferien paa ubestemt tid. Det gjennstaar aa se om assisterende reiseleder tar saken i egne hender og foerer oss til vaar neste destinasjon.

Mangle paa snoe og ski har ikke lagt no demper paa paaskefeiringen, for vi har nemlig sol og sand (ja og vannscooter for den som driver med saant). Eksotisk vaer har vi ogsaa hat for det tordner og lyner nesten hver kveld. Og regnet hoeyler ned i store mengder. Nina har vi omdoept til Metrologisk Institutt for hun faar en spesiell type hodepine naar det er tordenvaer paa gang, saa vi vet naar vi ikke skal vaere for langt unna et tak aa gjemme oss under.Skiene denne paasken ble byttet ut med en sykkel og vi tok oss en sykkeltur for aa se oss litt omkring. Desverre er Langkawi en veldig stor oey, saa vi kom oss ikke saa langt. Vi hadde sikkert kommet lengere med en moped, men jeg fikk ikke lov aa leie det her. Tydeligvis er mopedene her saa store at man maa ha motorsykkel setefikat for aa kjoere de. Det hjalp i allefall lite at i foelge mitt norske setefikat kan jeg kjoere moped. Kanskje like greit etter som det var "very dangerous" i foelge dem.

Paaske egg er det daarlig med her, men vi fant kinderegg og noen andre sjokolader som lignet paa egg, saa paaskeaften var berget. Paaskefrokost har vi spist paa balkongen med kaffe, frukt og Wasa knekkebroed. Vi skulle hente kaffe fra restauranten ved siden av og til vaar store overraskelse fikk vi kaffe i to poser med sugeroer. Jaja, det er jo en orginal maate aa gjoere det paa. Takk og pris for at vi hadde kaffekopper paa hotellet ellers vet jeg ikke hvordan jeg skulle faatt kaffen i kroppen.
Saa har det seg slik at vi har noen eksotiske dyr her som dere der hjemme kanskje ikke plages saa mye med i disse paasketider. Denne skapningen gaar under navnet MYGG!!!! Ja da tenker du kanskje paa de helikopter proposjonerte myggene man finner i Norge, men nei, jeg snakker om bitte bitte smaa, slu skapninger som sniker seg opp paa deg (ja, helst bakfra) og stikker sine smaa snabler inn under huden og stjeler smaa mengder blod. Jeg har ingenting i mot aa donere noen smaa draaper blod i ny og ned til en god sak, men det kan da ikke vaere noedvendig aa etterlate et middel i hunde som gjoer at det kloer noe helt inni grannskauen forferdelig. Jeg tok meg den frihet til aa telle over mine myggstikk og kom fram til tallet 30. Paa min hoeyre fot. Jeg ga opp aa telle alle de andre (hundre tusen) stikkene paa resten av kroppen. Men naa har jeg invistert (24 norske kroner) i et lokalt vidundermiddel og venter taalmodig paa at det skal slaa i kraft. Viss ikke saa har jeg en oel i kjoele skapet som helt sikkert gjoer meg soevnig til kvelden.Det har forresten kommet meg for oeret at jeg til tider har ubeskrivelig mange skrivefeil i min blogg. Dette maa bare beklages, men det har en logisk forklaring (og nei det er ikke det at tastaturet her er helt forskjellig fra der hjemme :p), men heller at jeg skrive litt for fort og er litt for lat til aa lese over det jeg har skrevet. Men jeg skal bli bedre paa dette.

Haaper alle der hjemme at had en fortreffelig paaske.