Pangkor

Ut paa reisefot igjen, men hei, det er jo derfor vi er her, er det ikke?
Nok en lang reise med baat, buss, mere buss og selvfoelgelig baat igjen. Det har endelig gaad opp for meg at akkurat det aa reise i Malaysia ikke er saa billig. Selvfoelgelig billigere enn i Norge (hva er ikke det?), men ikke fult saa billig som i Thailand.

Langkawi ligger bak oss. Pangkor er vaart nye hjem. Lenger soer, en oey paa kysten. Veldig liten (kun 8 kvadratkilometer), trivelig og vakker. Det er lav sesong naa saa det er veldig lite turister. Hotellet vi bor paa foeles nesten som aa bo hjemme oss noen siden det nesten ikke er folk der. Vi bor billig (og meget enkelt), men det er inkludert frokost og den malaysiske familien er veldig trivelig. Stranda vi bor ved ligger paa vest-kysten av oeya og vi har foersteklasses utsikt mot solnedgangen. Dagene har vi tilbringt paa nabostranda der sanden er hvitere og vannet klarer enn den utfor hotelle vaart. Det er nesten ingen folk der heller. Det foeles nesten som aa vaere i en spoekelsesby. Mange hoteller som staar tomme, restauranter som ikke er aapen fordi det ikke er folk. Det er deilig aa vaere her i lav sesongen.

Naar vi drar her i fra er det godt over en uke til vi ser strand og sol igjen, saa vi har bare nyt det mens vi kan. En dag leide vi kajakk og tok oss over til ei oey og til naan andre strender i naerheten. Der var vi helt alene og man foelte virkelig at man var i paradis. I begynnelsen synes jeg det var stusselig at det var saa lite folk her, men naa er det bare deilig og det blir rart aa komme til stor byen Kuala Lumpur igjen. God mat har vi ogsaa spist paa de restauratene som er aapne (vi har dilla paa curry), og maten har blid inntatt mens vi har sed paa solnedgangen. Selv om hotellene vi bor paa ikke er at den beste sorten saa lever vi absolutt et luksus liv.

I dag da vi laa paa stranden hadde vi en liten man vs nature hendelse. En fransk jente kom bort til oss fordi en apekatt hadde kommet bort til henne naar hun skulle spise en banan. Hun ble stakkars saa redd at hun bare ga fra seg bananen og stakk bort til oss. Apen var ikke dum og skjoente fort at det sikkert var mere mat aa finne. Han naermet seg oss der vi laa paa solsengene vaare. Jeg proevde aa husje han bort, men da flekket han tenner, kom naermere og virket truende. Det hele endte med at tre jenter roemte til vannkanten (nature won!), mens apekatten gikk gjennom tingene vaare for aa se om det var noe mat der. Han ble desverre skuffet og tok heldigvis ikke noen av tingene vaare. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle forklart det til forsikringsselskapet. "Joda, helt sant, en apekatt stjal kredittkortet, kameraet og ipoden min".

Paa fredag drar til tilbake til Kuala Lumpur hvor vi skal utforske et par ting vi ikke fikk tid til sist og saa baerer det til Kambodsja paa mandag (12. april).

Paa platten uten for vaart nye hjem (for denne gang).

Ikke fult saa mye luksuss!

LUKSUSS!!!

Bare en liten oppstilling av min egen personlige haer som soerger for at huden min overlever her nede! Viss alle bidrar saa komme vi oss gjennom dette!
Her av apekatten som klarte aa skremme tre jenter til sjoes mens han fornoeyd gikk gjennom tingene vaare.