Catching the waves.

Jeg er frelst, hektet,oppslukt....dette er det nermeste jeg kommer saligheten.

Surfing.
Jeg viste hele tiden at jeg ville elske det. Jeg viste bare ikke at jeg ville være noe god i det :p

Klokken 6 ringte vekkeklokken min i mårrest, og da hadde jeg sovet dårlig hele natten. Jeg var så spent. Dette hadde jeg gledet meg til siden jeg kom hit. Jeg har sotte på stranden og oppservert surferne, jeg har lest surfeteori og jeg har sett surfefilmen, men ingenting kunne egentlig forbedrede meg på hva som ventet meg.

Første hadde vi litt teori på stranden hvor vi ble drillet i "pop-up" teknikken. Det er når du går fra liggende til stående tilstand på brettet. Det krever god balanse og litt arm muskler. Etter det fikk vi brett fra instruktørene. Mitt brett var 13 feet lang. Altså et monsterbrett. Men det er jeg glad for, det er mye lettere å holde balansen på et langt brett.

De 3 instruktørene ble med oss ut i vannet. Første skulle vi lære å stå med de mindre bølgene før vi fikk dra lenger ut og virklig prøve å "catch the waves".

Jeg sto på første forsøket, men ble så giret at jeg snublet av brettet. Fra det sekundet var jeg hektet og ansiktet mitt var et eneste stort smil. Jeg prøvde flere ganger, og klarte å stå helt inn til land, jeg klarte til og me å svinge litt. Det var ikke så vanskelig, var bare å vri skuldrene og så kroppen i den retningen jeg ville brette skulle ta, akkurat som på snowboard.

Jeg ble sport om jeg ville dra lenger ut å prøve større bølger, og da nølte jeg ikke. Det vanskelige med å surfe lenger ut er at da må man virkelig bruke arm musklene og padle for å få fart på brettet. Trikset er å ligge helt strak på brette med bena samlet og med blikket rett fram, heve brystet litt og padle som om det var 10 haier bak deg. Den første større bølgen gikk ikke så bra. Jeg fikk overbalanse på brettet og stupte forover. Når man først skal falle av brettet er det best å falle bakover så man ikke får brettet over seg. Jeg fikk et kraftig kakk i hodet. Jeg ble litt satt ut at dette, men viste at den eneste måten var å fortsette. Hadde jeg gidd meg der og da ville jeg sikkert vært mye mer engstelig neste gang. De neste bølgene gikk mye bedre og jeg klarte å stå, og svinge litt. Pop-up teknikken var mye enklere på land enn i vann. Da har man så mye adrenalin i kroppen at man klarer ikke tenke teknikk.

Det er en herlig følelse å ligge ute i havet før bølgene brekker og vente på bølgene. Man glemmer tid og rom og tenker bare på surfing og når kommer neste brae bølge.

Mens vi surfet var det utrulig mange sting rays i bølgene. Disse er flate fisker med en lang hale. Halen er giftig, men ikke dødelig med mindre man bli stukket i hjertet. Men det skal vist være meget vondt. Det var en slik Steve Erwin døde av. Mens vi lå å ventet på bølgene så hoppet de rundt oss. Det var artig å se. Jeg var nesten redd for at de skulle klaske ned på brettet mitt. Og en gang mens jeg padlet utover kom det en bølge mot meg med to slike sting rays i. Sykt å oppleve.

Mens vi surfet og koset oss i bølgene hadde en fotograf funet veien til stranden, og tok plutselig masse bilder av oss. Han kom bort til oss når vi var ferdige og viste oss bildene. De var rå kule. Jeg trodde ikke jeg skulle få noen bilder av meg når jeg surfet. Vi spleiset på en cd med bildene på så vi alle kunne få bilder av og selv.

Absolutt ikke rett holdning når man surfer, men det kommer ettervært. Et eneste stort smil :)

Kristin og Fridas oppdagelsesferd

I dag tok nysgjerrigheten overhånd. I fjellet ved Avalon har vi oppservert noen fine bydninger som så ut som de var fra antikkens dager. Jeg og Frida bestemte oss for å legge ut på en ekspedisjon for å undersøke disse. Vi utrustet oss med vann, myggspray, banan og selvfølgelig et kamera for å dokumentere funnet. Vi fant en sti som første opp gjennom jungelen og forsto da til vår store skuffelse at her hadde noen vært før oss. Spent listet vi oss langs stien med oppmerksomme øyne. Håpefult om å treffe på en ape, pappegøye eller en iguana. Etter 10 minutter jungelsafari fant vi vår første skatt. En nydelig utsikt post med romatiske benker. Jeg har ingen arkitekturøye, men noe sa meg at dette byggverket var fra dette århundre.

Vi måtte selvfølgelig dokumentere funnet, og posere litt forann den nydelige utsikten over Playa Jaco. Men stien gikk videre, og vi var fortsatt sultne på flere skatter.
Videre langs stien oppover jungelene var dette mesterverket; en vegg med uthuggete jungeldyr. Vi fantaserte om at mayaidianere hadde laget disse for flere tusen år siden, men logikken og min lille sans for arkeologi sa meg at dette var nok bare med drømmen.
Men lenger opp i stien fant vi noe meget merkelig. Et skilt der det sto "Restaurant" og en sti videre inn i jungelen. Min første tanke var "Restaurant? Men jeg tok jo ikke med noen penger."

Vi følgte den lille stien og i enden fant vi noe som kunne minne om en bygning. Det så rett og slett ut som en halvferdig restaurant. Det var flere trapper som gikk på kryss og tvers og nederst en stor sal med nydelig utsikt over byen. Vi vandrert rundt undrende over hva som hadde skjedd her. Hadde det vært en restautrant for lenge siden? Eller ble den aldri ferdig fordi pengene tok slutt? Spørsmålene var mange.

Det var en nydelig byggverk, det var sikkert, og synd at det skulle gro igjen her i jungelen.

Da vi skulle gå opp en trapp for til utgangen igjen var det en merkelig plante som dekket hele trappen og gjorde den ufremkommelig. "Mariuana!" Ropte Frida. Vi var forskrekket, og litt redd. Men fornuften og intelligensen slo straks inn. Hadde ikke mariuana planten 5 stilker? Denne hadde 4. Vel, den eneste måten å finne det ut på var vel å lukte på den. Jeg har da aldri luktet på en mariuana plante før, så jeg vet ikke hvorfor jeg trodde at jeg ville kunne identifisere planten ut i fra lukt. Men da jeg skulle til å ta i planten for å plukke en stilk skjedde noe merkelig. Den klappet alle blarne sine sammen med det samme jeg var borti den. Oi, jeg var forskrekket, men husket plutselig at Kine hadde en gang hadde en slik plante hjemme oss seg. "Rør meg ei" tror jeg den het. Den reagerer på berørelse ved å lukke seg sammen, altså verdens kuleste plante. Skuffelsen var litt stor over at det ikke var mariuana. Hvor kult hadde ikke det vært å skrive om :p
Vi skjønte at rasjonene med banan og vann gikk mot slutten og fant det tryggest i å vandre hjem igjen. Det ble jo mørkt om 3 timer, og da er ikke jungelen noe trygt sted å være.

På veien ned fant vi denne nydelige bomsten som vi måtte dokumentere. Vi er ikke turister, vi er oppdagelsesferdere. 15 minutter senere var vi hjemme.

Hawaii party.

Denne helgen var den Cabina 3 (Steinar, Vegard og Martin) sin tur å arrangere fest og temaet ble til alles store glede; Hawaii. Siden vi hadde fri på fredag valgte guttene å arrangere festen på torsdag slik at vi ikke skulle gå ut på byen, men bare være på Avalon. Forventningene var store etter at Cabina 1 hadde arrangerert en fabelaktig Toga party sist helg, men de fleste hadde vel ikke forventet at guttene skulle legge mye arbeid i det.
Hele gjengen i Hawaii stemning.


Der tok vi feil. Jeg ankom festen i min nye (skreddersydde) bikini, skjørt av palmeblader (som jeg hadde laget selv), bomst i håret, og en blomsterkrans rundt halsen. I døren var det dørvakt med gjesteliste. Ikke bare var jeg på gjestelisten, men jeg var også VIP. Vi var 3 heldige som hadde blitt plukket ut. VIP godene var (foruten om velkomstdrinken), en øl, valgfri drink og adgang til VIP losjen. VIP losjen var et lite krypinn under trappa pyntete bled palmeblader og bastmatter. Resten av Cabinaen var også pyntet med palmeblader fra vegger og tak. Musikken var i ekte Hawaii stil. Guttene hadde pyntet seg med herlige Hawaii shorter i størrelse XXXXL, og stråhatter. Fra baren fikk vi servert velkomstdrink (som faktisk smakte bedre enn det vi har fått servert ute på byen så langt).
Frida og jeg er partners in crime når det gjelder å rappe palmeblader.

Festen og temaet var en stor suksee. Klokken 22 åpnet dansegulvet, og til slutt ble det Limbo. Det å sitte i et skjørt laget av palmeblader er ikke enkelt, men det å danse Limbo med det er enda vanskeligere. Utover kvelden ble festen litt splittet. Noen satt ved bassengkanten, andre styrte rundt på skateboard og noen jenter lagde drama og fikk meg til å føle meg som jeg var 14 år igjen. Noen gutter ble lei dette og stakk til byen for å komme unna fjortissfaktoren. Jeg fikk med meg de gjennværende på stranden. Eirik kjøpte gitar da vi var i San Jose så vi sang allsanger. Det viste seg dog at vi kanskje ikke var så flink til sangtekster, så dette må vi øve på til vi ska ha Bonfire på stranden. Det var uansett koselig.


Denne temafesten blir vanskelig å overgå, da den var veldig gjennomført. Når det blir vår tur om 2 uker planlegger vi Poolparty, det må bli en suksee for lista er satt høyt.
Frida og jeg.

Enrique og Maria er som sagt nattvakt og rengjøringshjelpen vår. De er gift og kommer fra nabolandet Nigeraqua. Nigeraqua er et mye fattigere land enn Costa Rica så mange kommer over hit for å jobbe. For å kommer over grensen trenger de pass og papirer som koster penger, derfor har Enrique og Maria reist hit alene, mens de 5 barna deres bor i Nigeraqua sammen med tanten. De sender penger dit til dem og sparer for å få de over hit. Siv, kordinatoren vår, har jobbet for å samle inn penger til dem for å få barna over hit. Da vi hørte om dette ville vi også hjelpe så vi samlet inn penger fra alle studentene og ga de til dem i går kveld. De ble kjempe glade og var meget takknemlige. Sammen med de penge Siv har samlet inn har de nå råd til å få pass og papirer og transport over grensen for alle barna. Vi gleder oss til å møte dem, og Maria har sagt at når alle er på plass vi hun invitere alle sammen hjem til dem på middag.

Vi skal også hjelpe til i lokalmiljøet på andre måter. Det er mange fra Nigeraqua her som er veldig fattige og bor i en bydel som heter Jaheco. Vi skal drive med forskjellige aktiviteter med barna der. På tirsdag skal vi dra dit for å finne ut hvor mange barn som vil være med og gjøre oss kjent i miljøet. Siden det er en fattig bydel er det også mye kriminalitet og dop, men vi har noen med oss som passer på, så vi går aldri aleine.
Det blir en kjempe fin måte å bli integrert i lokalmiljøet på. Vi er ikke turister, vi bor faktisk her og vil gi noe tilbake.

Kano og snorkling.

I dag har vi hatt en helt fantastisk skoledag. Så fantastisk at det ikke føltes som skole i det hele tatt. Vi anser oss som meget heldige som får gjøre så mye moro i skoletiden.

Vi dro tidlig av gårde i mårrest og kjørte i ca 20 minutter fra Jaco. Da kom vi til et kajakksted som amerikaneren Neil eier. Det er han som ska lære oss å padle havkajakk ettervært. I dag skulle vi ikke padle kajakk, men kano. Vi rodde i en lang og smal kano som tok 8 personer. Den lignet på slike man ser indianerne ro i filmer. Det var skikkelig moro, selv om vi manglet litt takt og tone, så ble det fremdrift til slutt. Det var herlig å padle over sjøen med pellikanene flyvene over oss. Vi stoppet også og tok oss en dukkert, for det ble fort varmt å ro i solsteiken.Vi padlet til et strand hvor vi satte kanoene (det var 2 stk) og så gikk vi over en liten holme til et strand som heter Playa Blanca. Denne stranden var en av de unike hvite strendene i Jaco området. Vi prøvde oss på litt snorkling, men vannet var så kromsete av sand, så sikten var meget dårlig. Jeg fant en sjøpølse, men det var det eneste. Jeg var litt skuffet for snorkling hadde jeg virkelig sett fram til. Men det blir sikkert mer ettervært, og viss ikke så har vi planer om å besøke Costa Ricas caribiske kyst en gang, hvor vannet er krystallklart og det er bedre sjangse for å få se litt av det marine dyrelivet.

Vi padlet videre til en enda mindre strand som lå skikkelig bortgjømt. Der var det en foss som vi kunne dusje oss i. Skikkelig idyllisk. Til slutt ble det servert frukt på stranden, ananas, vannmelong og kokosnøtter. Neil lærte oss at vi kunne overleve i en evighet på en forlatt øy med bare kokosnøtt. Jeg synes ikke kokonøtt smakte så mye, men den er sikkert næringsrik. Viss du smører den på huden virker det som solkrem.

Resten av frukten var nydelig, den smaker helt annerledes enn den man får i butikkene i Norge. Her er alt søtere.

Vi var tilbake i Jaco klokken 12 og da hadde vi så vidt tid til å skifte og hive i oss en matbit før vi skulle ha 2 timer teori i utvikling og læring. Det ble en sløv time da nesten alle elevene så ut til å sovne av. Læreren så det best å avslutte tidlig. Vi var helt utslitt etter roingen.

Jeg gleder meg mest til å padle kajakk i elv og i sjøen, det ska vi gjøre i neste uke, eller uken etter der. I denne varmen er det herlig å holde på med vannaktiviteter. Det bir verre når vi skal prøve oss på fotball, volelyball og baseball i denne heten.

San Jose - Kaffebrenneri og shopping

Etter en heidudrane eksamensfest måtte jeg stå opp tidlig (klokken 8) for å dra til San Jose. Jeg hadde ikke noe imot det. Jeg liker utflukter når vi har fri for da brukes dagen til noe. Man kan blir lei av strandlivet i lengden. Christian, sjåføren vår, kjørte oss inn til San Jose. Det tok ca 2 timer og vi måtte kjøre over et fjell. Det va skikkelig bratte veier og brå svinger, men naturen rundt var helt fantastisk. Grønt så langt øyet kan se.

San Jose er veldig kjedelig til å være en hovedstad og vi brukte ikke mye tid på den. Kjørte bare litt rundt. Vi spiste lunsj på en caribisk restaurant. Jeg liker maten her nede. Det går mye i ris, bønner, fisk, kylling og bananer. De har x antall forskjellige bananer her og er flink til å bruke de. De steker dem og friterer dem, og lager noe som minner om potetgull. Det er veldig godt. Må huske å kjøpe det og ta med til Norge.

Den største kaffebrenneren jeg har sett.


Etter lunsj dro vi på Britt kaffebrenneri. Jeg trodde vi skulle få et innblikk i brenning og va som foregikk på brenneriet, men det hele var mer et turist opplegg med show og om kaffensopprinnelse. Jeg er ikke så glad i slike arrangere tursit ting, jeg var der for å lære..ikke underholdes. Desverre fikk jeg ikke vite så mye mer enn hva jeg allerede viste. Lærte litt om kaffens historie i Costa Rica. Kaffeplanten kom ikke til Costa Rica før i 1750. Da ga staten kaffeplanter og land til å dyrke den til alle som ville ha.



Jeg fikk også sett min første kaffeplanta og holdt et kaffebær. Det var stort for en barista fra det kalde nord. Vi fikk også smake på en del kaffe, men jeg synes kaffen var traktet alt for tynn og den minnet mer om te. Skuffende. Men håper jeg får sjangsen til å dra til en kaffeplantasje mens jeg er her og virkelig se hvordan kaffen blir dyrket og plukket.

Kaffeplante med kaffebær og et modent bær.

Etter besøket på Britt dro vi til San Joses største shoppingsenter. Det var stort, men jeg har sett større. Blandt annet Trafford Center i Manchester.
Vi tilbrakte 3 timer der. Jeg fikk kjøpt meg en shorts, bikini og surfeshorte. Kommer til å kjøpe mye sommerklær her for det finnes utrulig mye fint. Gutten gjorde en bedre innsats på shoppingfronten enn jentene. De kjøpte blandt annet en gitar. Vi må finne ut om det er lov å tenne bål på stranda, så vi kan ha skikkelig bondfire med allsang og grillpølser.



San Jose ligger på innlandet og 1150 meter over havet, så det va kaldere klima der enn i Jaco. Jeg ble faktisk kald for første gang på 2 uker. Det va en følelse jeg nesten hadde glemt.
I bilen på tur hjem ble det reaggea allsang, men mot slutten var alle så trøtte og sovnet av.
Det ble tidlig kveld da man kom hjem.
Min første kaffeplante.

Eksamensfest - Togaparty

Eksamen gikk strålende, og da er det bare på sin plass at det arrangeres eksamensfest. Vi er 4 cabinas, og har alle vær sin helg å arrangere fest. Denne helgen var den cabina 1 som fikk æren og gjorde det hele litt ekstra moro med å arrangere toga party. Toga party vil si at alle må kle seg i toga, det de gamle grekerne gikk kledt i, altså laken. Vi tvilte i begynnelsen på folkets interesse til temaet, men der tok vi helt feil. Alle stilte i toga og det var ingen ting i veien med fantasien. Det ble mye latter, moro og bilde i løpet av kvelden, og vi var alle enig om at toga var det mest behagelige klesplaget og at det absolutt burde innføres igjen.

Da vi skulle ut på byen skiftet vi til "vanlige" klær. Vi fikk dette tipset hos Julio, som mente at innbyggerne var skeptisk til folk som gikk kled annerledes og at vi kunne havne i bråk. Det ble en kort bytur for de fleste var ivrig etter å dra tilbake til Avalon for å ha toga nachspeill. Og det ble det. Det ble tidlig kveld på meg siden vi måtte stå opp tidlig på lørdags morgen fordi vi skulle på tur til San Jose og besøke et kaffebrenneri.

Eksamenslesing?

Er det ikke slikk at eksamenstress og nerver skulle skje på slutten av semesteret? Etter 3 år på universitete er det i værfall slik jeg har opplevd det. Men neida, her i de tropiske strøk er det vist annerledes. Bare knappa 2 uker etter ankomst så skal vi testes i kunnskap. En 3 timers eksamen i trenings- og bevegelseslære venter oss i morgen. Men jeg må si at vi har vært flinke stundeter den siste uken. Vær ledige time har vært brukt til lesing. Vi har masse notater, muskel og skjelett atlas og forelesninger, vi driller og spør hverandre. Vi leser ved bassengkanten og i bassenget. Vi har notater med på stranden og når vi legger oss surrer begrepene rundt i hodenen våre. Enkelte har tilogmed mareritt :p

Jeg savner en lesesal å tilbringe tiden mot eksamen. Her blir det mye sofasitting og solsengligging for å få lest til eksamen. På de varmeste dagene har vi boltret oss på en kafé som heter Bagelmans. Der har de god iskaffe og bagel. Nå gleder jeg meg til å få eksamen overstått. Da venter eksamensfesten i morgen kveld, og for å gjøre det ekstra moro ska vi ha toga tema. Det vil si at alle må kle seg ut som de gamle grekerne, altså laken og sandaler. Det blir helt sikkert en latterfylt opplevelse. I allefall når vi ska ut på byen iført dette. Har mye å se fram til i helgen. På lørdag ska vi til San Jose (hovedstaden) og besøke et kaffebrenneri. Dette er det jeg som har drad i gang (fink barista som jeg er) og heldigvis er det flere som vil være med. Vi ska også innom et kjøpesenter og shoppe litt. På søndag ska vi på dansekurs og lære litt latinamerikanske danser. Det blir spennende, og en fin måte å lære litt kultur på.

Neste uke blir en hard uke igjen. Da har vi to arbeidskrav som vi må gjennomføre. Det er hjerte og lungeredning og livredning. Dette må vi bestå for å gå opp til eksamen. Men etter neste uke er det ingen flere arbeidskrav før eksamen, så da er det bare kos og selvfølgelig litt lesing.

Flinke studenter på Bagelmans med air condition (VIKTIG)

Svømming i Herradura.

Playa Herradura

Jeg husker ikke når jeg lærte å svømme. Jeg har alltid kunne svømme. Vann har alltid vært et like trykt element for meg som jord. Svømme for meg er som å puste, som å blunke med øynene, noe man gjør uten å tenke over det.

Selv om jeg er oppvokst i basseng har havet alltid vært like trykt for meg. Jeg er et med bølgene. De skyller over meg, tar meg med, men jeg vet at dersom vannet ikke bringer meg til overflaten igjen har jeg krefter nok til å klare det selv. Jeg er aldri redd. Havet og jeg er ett, vi er forenet.

En del av pensum er vannaktiviteter, og da skal vi gjennom vanntilvenning, de forskjellige svømmeartene, livredning, dykking, snorkling, surfing og padling.

Veiledning på land før vi stupet ut i bøgene.

Svømmingen foregår i nabolands byen som heter Herradura. Vi skal være der fordi der er bølgene mindre enn i Jaco. Vel, det viste seg å ikke stemme helt. Å ha undervisning i vann er en utfordring i seg selv, men å ha undervisning i vann som kommer drønnene over elever og lærer og bærer de med seg er en enda større prøve. Men vi er sportye idretts studenter og tar utfordringen på strak arm. Det viste seg å bli en meget moro og latterfull opplevelse. Vi har lært om vanntilvenning og de forskjellige svømmeartene så langt. Alle av oss kan svømme, men vi lærer hvordan vi skal lære barn og andre som ikke er vant til å være i vann til å bli like trygg i vann som på land. I tillegg går vi gjennom svømmeartene og skjekker om vi svømmer teoretisk rett. Det er veldig spennende og tanken har faktisk slått meg at jeg kunne tenke meg å bli svømmelærer.

Herradura (som betyr hestesko) har en nydelig strand. Langs stranden i Jaco er det hus og hoteller, mens langs stranden i Herradura er det bare grønne trær og palmer og gir det en typisk tropisk stemning.

Meg i tropiske Playa Herradura med en kokosnøtt.

Avalon Apartments

Tenkte jeg skulle skrive litt om boforholdene her. Som sagt er det ikke noe luksus, men jeg synes vi har det meget koselig alikevel. Det er et typisk surfe hotell, og veldig avslappet stil.

Det er fire cabinas som vi studenter bor i, og en cabina som Siv (kordinator) bor i. Lærerne får noen mindre rom i 2. etasjen. Alle cabinaene fører ut til felles areale, som er ute, men med tak over. Der har vi sitte grupper og man kan bruke det trådløse nettverket. Jeg bor i cabina 2 og vi er så heldige å ha internett på rommet vårt fordi vårt rom er nærmest kontoret.

Alle hotelle her i Jaco har et enorm sikkerhet. Alle har store porter og dørvakter, og vi er absolutt ikke no dårligere. Vi har to porter med lås som man må gjennom før man er inne, og dørvakten vår, Enrique, passer på oss fra klokken 22 til 7 om morgene. Rundt hele Avalon er det mur med piggtråd og enkelte plasser er det støpt knuste ølflasker. Så her er det ingen slurv med sikkerheten og vi føler oss veldig trygge.

Konen til Enrique, Maria, er renholdersken vår. Hun vasker cabinaene anne hver dag og skifter på sengene en gang i uken. Så det er litt luksus med at vi slipper å tenke på vasking. Men klær må vi vaske selv og heldigvia har vi vaskemaskin og tørketrommel som vi kan bruke. Tørketrommel er nesten litt luksus fordi her er luftfuktigheten så høy at klærne blir ikke tørr ved å bare henge ute.

Vi er så heldig å ha basseng her også. Det er ikke serlig stort, men rommet et par studenter. Det er deilig å ha et basseng å slappe av med, for det kan til tider bli meget varmt. I hagen vår har vi et chill tre og palmer med kokosnøtter, så det er virkelig en eksotisk atmosfære.

Som alle husstander har også vi husdyr. Ikke bare maur og kakerlakker, men også en katt. Den heter Pinches og gjør ikke annet enn å sove og spise. Den ligger konstant utfor døren vår på en benk.

Avalon eies av Mark og Julio. Mark er fra USA, mens Julio er fra Costa Rica. Julio er den som er ansvarlig for plassen akkurat nå, mens Mark er i USA. Han er meget trivelig og ordner det som måtte trenger. Det går kanskje ikke så fort, for her til lands er det et ordtak som brukes mye og der er "mañana mañana". Det betyr "i morgen i morgen" og sier vel det meste om at folk fra Costa Rica stresser ikke med ting.

Julio eier også restauranten Zorro som er rett over gaten fra oss. Der får vi servert middag hver dag.

Vi har det med andre ord flott her og kan ikke klage på noe. De uvanlige boforholdene iforhold til Norge blir man fort vant til. Vi har det litt for godt hjemme.

Første skoledag.

Som seg hør og bør stiller jeg alltid forberedt til første skoledag. Å begynne på skolen igjen er noe av det jeg liker best. Nye skrivebøker, skrivesaker og skolebøker. Her nede har vi 5 kompendier som pensum og disse betalte vi bare 150 kr for. Litt billigere enn 700 kr bøkerne vi må ha på universitete.
Undervisningen foregår i klasserommene til den lokale kirken. Den ligger ca 5 minutter gange fra Avalon (der vi bor). Den første læreren vår heter Anne og skal være med oss i 3 uker. Hun skal undervise oss i vannaktiviteter. Jeg ser veldig fram til dette, siden vann er mitt element. Av vannaktiviteter skal vi svømme, snorkle, padle og surfe. Surfing er det Kamilla (en av våre kordinatorer) som skal lære oss. Vi ska også lære livredning og hjerte og lunge redning. Dette blir spennende.
Første skoledagen gikk veldig fort. Vi hadde 5 timer undervisning og det meste var bare repetisjon fra nettkurset. Jeg har blad gjennom kompendiene og må innrømme at det kurset minner litt om å gå tilbake til videregående skole. Nivået er absolutt ikke så høyt som på universitetet. Jeg sier ikke at det blir lett, jeg ska jobbe mye med faget.
om 1 uke har vi en begrepstest i nettkurset som vi allerede har fullført. Jeg har allerede begynt å lese til denne, men det ser ut som om jeg er den eneste. I tillegg til denne testen har vi 2 eksamener som er i slutten av oppholdet. En 4 timers skriftlig eksamen og en 5 dagers hjemme eksamen. Etter eksamen har vi fri 5 dager før vi skal reise hjem til Norge igjen. De fleste har lyst å reise et sted i løpet av denne tiden. Enten rundt i Costa Rica eller besøke et av de andre landene i mellom Amerika. Jeg synes det hadde vært spennende å få reist litt og sett litt andre ting før man skal hjem igjen, så jeg håper vi klarer å ordne noe.

REGNskogen

I dag har det regnet som bare det. Grunnet orkanen Hanna som herjer i Caribbien nå så får vi en del regn, og heldigvis ikke mer enn det. Det kunne vært mye værre. I dag var planen at vi skulle til Manuel Antonio nasjonalpark, men den ble avlyst pga alt regnet. Da måtte vi spreke norske ungdom protestere og melde i fra om at litt regn kunne da ikke stoppe oss. Vi klarte å overtale kordinatorene våre til å dra likevel. De var tydeligvis mer klar over va som ventet oss enn oss selv.

Manuel Antonio nasjonalpark ligger ca 1 times kjøretur sør for Jaco. Til alles store glede var det opphold mens vi kjørte dit,men da vi kom fram plasket det ned. Da var det bare på med regntøyet og spasere innover i regnskogen. Personlig synes jeg ikke være kunne vært mer passende. Nasjonaparken er lagt opp slik at det er stier man kan gå på, men man kan ikke bevege seg utenfor disse stiene. I regnskogen kunne vi forvente å se aper, dovendyr, øgler og diverse andre arter, men vi så bare en stakkars ape som ikke hadde søkt ly lenger inn i jungelen. I parken var det også en nydelig hvit sandstrand. Hvite sandstrender er mangel vare i Costa Rica, i allefall på Stillehavskysten. Landet består av masse vulkaner som gjøre strendene her svart/brune. Noen av oss var så dristige til å bade på denne stranden. Gjennomvåte var vi jo uansett og temperaturen var langt over det som er normalt i Norge.
Vi har bestemt oss for å dra tilbake hit en dag det er nydelig vær og vi kan tilbringe hele dagen på stranden.
Nå sitter jeg i min cabinas og hører regne plaske utenfor. Det er seriøst mere trykk ute nå enn i dusjen vår.

Kristin - crocodile hunter.

Krokodille turen gikk oppover Costa Ricas nest største elv. Hadde jeg vært skikkelig turist hadde jeg fått med meg navnet,men det er jeg ikke. Elven inneholder store antall krokediller, 25 krokediller per kvadratkilometer. Og med tanke på hvor mange vi så, så kan nok det stemme.
En av de største krokodillene som lever der er 50 år gammel og har fått navnet Fidel Castro. Vi kom veldig nære den og fikk tatt noen fantastiske bilder. Blir sikkert å legge ut bilder ettervært.
Den største krokodillen vi så har fått navnet "Tornado" etter at den ble oppservert mens den angrep en ku som sto langs bredden, og svingte den rundt som en tornado.
Langs elven så vi også mange flotte fugler, firfizler og øgler. Costa Rica har et veldig rikt dyreliv og tar veldig godt vare på den fine naturen de har. Meste parten av landet består av nasjonalparker hvor dyr og planter er beskyttet. I morgen skal vi besøke en slik nasjonalpark.

Final destination,Jaco.

Da var jeg ankommet og innkvartert på Avalon Apartments i Jaco, Costa Rica, som skal være mitt hjem de neste 3 månedene. Vi er 13 studenter som bor her + 2 kordinatorer som skal passe på oss mens vi er her,og en lærer som skal undervise oss. Vi kommer til å ha 3 eller 4 lærere iløpet av studieoppholdet. Da vi ankom på tirsdag hadde vi reist lenge og vært våkne i 24 timer, så vi sovnet ummidelbart. Desverre ble det ingen god eller lang søvn pga jet leg. Vi var alle våkne kl 6 om morgenen. Da var det bare å henge ved bassenge i felles arealet og se på alle de merkelige dyrene som levde i trærne. I felles arealet finnes det også palmer med kokosnøtter, så man får virkelig en tropisk stemning. Det er veldig enkel, men koselig standard her. Kordinatorene sier vi bor bedre enn de fleste Study Away studentene, så da får man bare være glad for at man har det så bra man har det.
Jeg bor i en cabinas (studieleilighet) med Hilde og Frida. Det er to etasjer. I første etasje er det sofa, tv, kjøkken, bad og et tørkerom. I andre etasje er det senger og klesskap. Husdyrene våre er for øyeblikket noen bier sombor fredelig i tørkerommet og en bitterliten krabbe som bor i dusjen.

Jaco er en liten surfe by. Stranden er kanskje 2/3 kilometer lang og den har sinnsyke bølger. Merkelig nok merker man ikke den sterke vinden bortsett fra når man er på strande.

Det er regntid her nå, men det vil absolutt ikke si at det regner hele tide. Om dagen er det lettskyet og sol, klamt og varmt og det regner ikke før det blirmørkt,klokken 18. I går hadde vi en nydelig lyn og torden vær. Regntiden gjør at det er fantastisk grønt og frodig her, jeg kan nesten ikke vente til å få gå tur i fjellene.
I dag venter krokodille tur oppover en elv. Ryktene sier at den største krokodillen heter Osama bin Laden :p
I morgen er det jungelvandring i en nasjonalpark og lunsj på stranden.
I kveld er det velkomstfest her for oss, men noe sier meg at vi ikke kommer til å holde ut serlig lenge siden vi alle har jet lag.

Skal prøve å oppdatere her så ofte som mulig. :)