Svømming i Herradura.

Playa Herradura

Jeg husker ikke når jeg lærte å svømme. Jeg har alltid kunne svømme. Vann har alltid vært et like trykt element for meg som jord. Svømme for meg er som å puste, som å blunke med øynene, noe man gjør uten å tenke over det.

Selv om jeg er oppvokst i basseng har havet alltid vært like trykt for meg. Jeg er et med bølgene. De skyller over meg, tar meg med, men jeg vet at dersom vannet ikke bringer meg til overflaten igjen har jeg krefter nok til å klare det selv. Jeg er aldri redd. Havet og jeg er ett, vi er forenet.

En del av pensum er vannaktiviteter, og da skal vi gjennom vanntilvenning, de forskjellige svømmeartene, livredning, dykking, snorkling, surfing og padling.

Veiledning på land før vi stupet ut i bøgene.

Svømmingen foregår i nabolands byen som heter Herradura. Vi skal være der fordi der er bølgene mindre enn i Jaco. Vel, det viste seg å ikke stemme helt. Å ha undervisning i vann er en utfordring i seg selv, men å ha undervisning i vann som kommer drønnene over elever og lærer og bærer de med seg er en enda større prøve. Men vi er sportye idretts studenter og tar utfordringen på strak arm. Det viste seg å bli en meget moro og latterfull opplevelse. Vi har lært om vanntilvenning og de forskjellige svømmeartene så langt. Alle av oss kan svømme, men vi lærer hvordan vi skal lære barn og andre som ikke er vant til å være i vann til å bli like trygg i vann som på land. I tillegg går vi gjennom svømmeartene og skjekker om vi svømmer teoretisk rett. Det er veldig spennende og tanken har faktisk slått meg at jeg kunne tenke meg å bli svømmelærer.

Herradura (som betyr hestesko) har en nydelig strand. Langs stranden i Jaco er det hus og hoteller, mens langs stranden i Herradura er det bare grønne trær og palmer og gir det en typisk tropisk stemning.

Meg i tropiske Playa Herradura med en kokosnøtt.