Avalon Apartments

Tenkte jeg skulle skrive litt om boforholdene her. Som sagt er det ikke noe luksus, men jeg synes vi har det meget koselig alikevel. Det er et typisk surfe hotell, og veldig avslappet stil.

Det er fire cabinas som vi studenter bor i, og en cabina som Siv (kordinator) bor i. Lærerne får noen mindre rom i 2. etasjen. Alle cabinaene fører ut til felles areale, som er ute, men med tak over. Der har vi sitte grupper og man kan bruke det trådløse nettverket. Jeg bor i cabina 2 og vi er så heldige å ha internett på rommet vårt fordi vårt rom er nærmest kontoret.

Alle hotelle her i Jaco har et enorm sikkerhet. Alle har store porter og dørvakter, og vi er absolutt ikke no dårligere. Vi har to porter med lås som man må gjennom før man er inne, og dørvakten vår, Enrique, passer på oss fra klokken 22 til 7 om morgene. Rundt hele Avalon er det mur med piggtråd og enkelte plasser er det støpt knuste ølflasker. Så her er det ingen slurv med sikkerheten og vi føler oss veldig trygge.

Konen til Enrique, Maria, er renholdersken vår. Hun vasker cabinaene anne hver dag og skifter på sengene en gang i uken. Så det er litt luksus med at vi slipper å tenke på vasking. Men klær må vi vaske selv og heldigvia har vi vaskemaskin og tørketrommel som vi kan bruke. Tørketrommel er nesten litt luksus fordi her er luftfuktigheten så høy at klærne blir ikke tørr ved å bare henge ute.

Vi er så heldig å ha basseng her også. Det er ikke serlig stort, men rommet et par studenter. Det er deilig å ha et basseng å slappe av med, for det kan til tider bli meget varmt. I hagen vår har vi et chill tre og palmer med kokosnøtter, så det er virkelig en eksotisk atmosfære.

Som alle husstander har også vi husdyr. Ikke bare maur og kakerlakker, men også en katt. Den heter Pinches og gjør ikke annet enn å sove og spise. Den ligger konstant utfor døren vår på en benk.

Avalon eies av Mark og Julio. Mark er fra USA, mens Julio er fra Costa Rica. Julio er den som er ansvarlig for plassen akkurat nå, mens Mark er i USA. Han er meget trivelig og ordner det som måtte trenger. Det går kanskje ikke så fort, for her til lands er det et ordtak som brukes mye og der er "mañana mañana". Det betyr "i morgen i morgen" og sier vel det meste om at folk fra Costa Rica stresser ikke med ting.

Julio eier også restauranten Zorro som er rett over gaten fra oss. Der får vi servert middag hver dag.

Vi har det med andre ord flott her og kan ikke klage på noe. De uvanlige boforholdene iforhold til Norge blir man fort vant til. Vi har det litt for godt hjemme.