Frivillig arbeid

En fin måte for oss for å bli mer integrert i lokalmiljøet her er å drive med frivillig arbeid. Det gir oss en mulighet til å gi noe tilbake til samfunnet. Dette synes jeg er viktig siden vi har blitt så godt mottatt her.

Vi er tre grupper. To grupper arrangerer leker og aktiviteter sammen med barn fra den fattige bydelen av Jaco som heter Joeco. Der bor det mange familier som har kommet fra Nicaragua for å finne arbeid. Joeco ligger i en liten grop og skilles av en elv vi må passere, og husene består for det meste av bølgeblikk. Vi er blitt veldig godt mottatt der, først og fremst av ungene. De er veldig engasjerte og gleden er alltid stor når vi kommer. De er fulle av energi og er både høyt og lavt. Det, og at vi ikke snakker spansk, er en utfordring, men gjør det hele mer spennende og lærerikt. De to gruppene er inndelt i små og store barn. Jeg er på gruppen med de store barna. Vi er det vær torsdag i et par timer, og vi står helt fritt i å velge va slags aktiviteter vi vil gjøre. Hittil har vi lekt norske og spanske leker, sunget sanger, lagd armband, tegnet, lært de engelsk og lest eventyr på spansk om norske troll.

Den tredje gruppen underviser engelsk til kvinner fra et kvinnesenter i Jaco. Denne gruppen er jeg også på. Disse kvinnene kan ingenting engelsk så vi måtte begynne helt fra begynnelsen av. Det var litt vanskelig for oss siden vi lærte engelsk i så tidlig alder og tar det meste som en selvfølge. Vi tenkte ikke en gang på at vi måtte lære de alfabetet på engelsk.

Vi er fire personer som driver med undervisingen og det er Maja, Siri, Eirik og jeg. Eirik og jeg er hovedansvarlig, mens Siri og Maja er våre hjelpere, men vi deler arbeidet likt. Kamilla er alltid med oss og hjelper oss med å oversette, men vi prøver å snakke mest mulig spansk selv. Det er jo en flott mulighet for oss å lære også. Kvinnene er kjempe engasjerte og villig til å lære. Vi underviser i 1,5 time vær onsdag og må nesten jage de ut av klasserommet når timen er slutt. De lærer fort og vi er som stolte foreldre når de gjør framgang.

Vi har nå hatt undervisning med de i 5 uker og har 5 uker igjen. Det blir spennende å se mot slutten hvordan progresjoen har vært.

Sammen med skolearbeid og frivillig arbeid 2 ganger i uken blir ukene ganske hektisk. Timene med ungene i Joeco og engelsk undervisningen må nøye planlegges. Det er viktig å være forberedt for å få mest mulig ut av tiden. Nå som det nærmer seg eksamen merker man at vi har mye å gjøre. Jeg begynner å sette større pris på helgene nå som er vår eneste sjangse til å slappe av og kanskje ta igjen litt lesing. Men personlig synes jeg bare det er gøy når vi har mye å gjøre og det skjer noe hele tiden.

Lærere og elever: Meg, Maja, Maria, Dignoris, Vivianna, Vanessa, Daniella, Nancy, Siri og Eirik.