Baseball i Parrita.

Søndags formiddag dro vi alle sammen til en liten landsby på innlandet som heter Parrita. Det er her baseballaget som Ramon trener, bor og jobber. Vi spiste lunsj sammen med Ramon i kirken til den lille landsbyen. Etter lunsj dro vi til en gressbane for basebalaget trener.

Ramon begynte å trene disse guttene fra Nicaragua fordi de ikke hadde noe å gjøre på fritiden etter at de var ferdig på jobb på bananplantasjen. For å forhindre at de havnet i kriminelle miljøer bestemte han seg for å arrangere et baseballag. For å spille i en liga er de nødt til å ha drakter. Derfor spurte Siv om Høyskolen i Finnmark ville sponse laget med drakter. Det ville de og ga 1000 doller for å kjøpe drakter for. Ramon er fra Nicaragua, og der er det mye billigere. Derfor ble draktene kjøpt der. For pengene fikk hele laget drakter, sko, caps og litt ekstra utstyr. Det var dette vi var i Parrita for å levere til laget. Det va kjempe trivelig og Ramon holdt en fin tale. Når laget hadde fått på seg draktene spilte vi litt sammen med de. Siden vi bare har spilt med en softball så var det det vi brukte. Vi merket at laget holdt veldig tilbake og ga oss veldig mange sjangser. De små sprang mellom basene og tok den ikke helt ut. Det var kanskje like grett, vi er virkelig ikke gode.

Når vi hadde spilt noen inninger, spilte laget baseball for å vise oss forskjellen. Det gikk sykt fort og det er meg et under at de i det hele tatt ser den lille ballen når den fyver forbi.

En koselig ettermiddag var det i allefall, og laget ble veldig glade for draktene. Draktene hadde selvfølgelig en liten logo av Høyskolen i Finnmark.

Meg, Hilde, Eirik og Laila under lunsjen på kirkekjøkkenet.

Ramon delet ut draktene til laget sitt. Det var nesten som julaften.

Baseballagene: Rosa de Saron og Study Away.

Et utslått lag oppserverer hvordan baseball egentlig spilles.