Oppdagelsesferd? Vi frykter ingen farer!

I dag rykket det litt i oppdagelsesfoten, så ved daggry var det bare å få samlet de reiselystne og sette ut på tur. Men hvor skulle vi dra? Været viste seg fra sin beste siden, og vi hadde jo hørt rykter om en strand som var 13 km lang, var fylt med nydelige skjell og der man kunne surfe hele døgnet uavhengig av høy- og lavvann. Kunne det virkelig finnes slikt et sted?

I følge de lokale måtte vi ta bussen sørover forbi Hermosa, i ca 20 minutter fra Jaco. Vi pakket sekken og stilte oss på veien utenfor Avalon. Her kan bussene komme alt i fra 10 minutter til fjorten dager, så det var bare å være tålmodig. Vi tok et slag kort på asfalten mens vi ventet. Eskursjonstroppen besto av meg, Maja, Tina, Laila, Hilde og Martin. Vi hadde med oss 2 surfebrett, 5 kameraer, snacks og frukt og x antall liter vann.

Heldigvis kom bussen etter bare 30 minutter og vi kunne spent begynne på reisen. Vi fortalte busssjåføren hvor vi skulle og han stoppet etter ca 20 minutter og slapp oss av ved en øde landevei. Jaha? Ingen strand å se? Det lovte godt. Men vi mistet ikke motet og begynte gå langs veien som forhåpentligvis førte mot havet. Vi møtte en hund på veien som tydeligvis viste hvor vi skulle og så ut for å vise vei. Vi kalte han Brutus.

Brutus var tydeligvis lokalkjent for etter ca 10 minutter kom vi til havet og alle våre drømmer ble innfrid. Det fantes virkelig slik en strand som rytkene sa.

Den var lang, så lang at jeg ikke så slutten på den og langs hele stranden kunne man finne nydelige skjell. Formiddagen ble brukt til å sole seg, surfe, samle skjell, inspisere noen kilometer strand og inta litt mat og vann.

Stranden var så idyllisk at det knapt var til å tro. Den var helt øde. Ikke en turist med solstol og kjølebag i mils avstand, og langs stranden gikk hester løs og koset seg i solen.

På toppen av en vellykket dag kom vi oss tilbake med lokalbussen også. Da vi skulle gå tilbake til hovedveien følgte Brutus oss selvfølgelig til busstoppet og sørget for at vi kom oss trygt avgårde. Han er en av de bedre guidene jeg har hatt her.

Gjengen på oppdagelsesferd etter drømmestranden. En forlatt fiskebåt var det eneste som tydet på at det hadde eksitert liv her. Martin og Brutus, vår trofaste turguide. Meg og 13 km strand for mine føtter. Playa et eller annet. Jeg må få med meg navnet. Uansett et nydelig sted.

Det var mange sjarmerende skjell på stranden, men jeg følte at dette fortjente litt ekstra oppmerksomhet. En blanding av eksotiske skjell man kunne finne der.

Når man har glemt solbrillene må man ty til mer kreative midler.