Eventyr: En måte å favne verden på.: Klassetur til Managua, Nicaragua.

Det hele started med at Siv måtte til Nicaraqua for å hente baseballuniformene som Høyskolen i Finnmark har sponset baseball laget som trener oss med. Det er mye billigere i Nicaraqua, derfor kjøper de dem der. Jeg spurte Siv om det var mulig å være med, siden jeg hadde lyst å reise litt. Da kom vi på ideén om å høre om flere ville være med og det hele endte med en klassetur.

Vi reiste fra Avalon kl 3 fredgas morgen med privattransport til San Jose. Der i fra tok vi buss til Managua som tok rundt 8 timer. Heldigvis var det flotte busser med air condition, toalett og tv med spanske filmer. Det som tok lang tid var å komme seg over grensen. Først måtte vi stoppe på Costa Rica sin grense stasjon og stå i kø for å få stemplet oss ut av Costa Rica, der etter måtte vi kjøre til Nicaragua sin grense stasjon og bli stemplet inn i Nicaragua, samt ta alle tingene våre gjennom tollen. Litt av et styr. Ikke så enkelt som i Europa der vi har Shengenavtalen. Vi ankom Managua klokken 5 og kom oss til hotellet. Hotellet var bedre standard en jeg hadde forventet. Vi jentene fikk et stort og flott rom øverst på taket med utsikt over hele byen. Penthouse. Mens guttene fikk et mindre rom i 1. etasje. Bunkersen.

På hotelle var det også basseng, bar og restaurant, papegøyer i bur, samt vakter som gikk rundt med gevær.

Nicaraqua er mye fattigere enn Costa Rica og det merket man nesten med det samme man krysset grensen. Byen var skitten og veldig enkel. Før jordskjelvet i 74 var byen flott med masse nydelige bygninger, men i jordskjelvet ble hele byen ødelagt og siden da har de ikke bygd hus som er høyere enn et par etasjer. Derfor er byen ganske flat med lite landemerker.

Mens vi var i Managua traff vi broren til Ramon (som trener oss i baseball) og konen hannes. De var kjempe snille og var med oss på alt vi gjord. Hjalp oss med taxi så vi ikke skulle betale for mye og tok oss med rundt i for å vise oss Managua. Det var godt å ha noen lokalkjente med oss, spesielt siden vi bare skulle være der en helg.

På lørdag kjørte vi rundt i Managua med guide og da så vi at det sto noen forfalne bygninger og katedraler som en gang hadde vært fine. Synd at disse ikke blir tatt bedre vare på. Da vi kjørte gjennom byen fikk jeg så mye inntrykk at jeg ble helt mentalt sliten. Det var så mye på en gang. Midt i sentrum i en stor park var det masse telt. Så nesten ut som campingen på Roskilde. Der bodde det folk som holdt på å saksøke regjeringen for at de hadde brukt et giftig insektmiddel på bananplantasjen hvor de jobbet. Nå er livene deres ødelagt. De sliter med sykdommer, kan ikke jobbe og får barn som er syke. De har bod der i 6 år, men regjeringen har ikke gjort noe.

Vi var også på et indianer museem, eller så vi var blitt fortalt. Men det var egentlig bare noen fotspor som de mente var for 4000 år siden før kristus som de hadde gravd fram. Meget merkelig, men det eneste museet i Managua. Managua er absolutt ikke en turistby.

Vi hadde et fullstappet program mens vi var der og det skjedde noe hele tiden. På lørdagskveld var vi ute å spiste på en lokal restaurant og så dro vi på et utested hvor de danset latinamerikanske danser. Det var skikkelig moro å se. Bare lokale folk der og de danset de flotteste dansene. Ikke sånt man ser på utestedene i Norge nei. Og litt anneledes priser på drikke også enn i Norge. Jeg kjøpte en drink til 7 kr. Det er det billigtse hittil.

Søndagen brukte vi på å gå på marked. Vi dro først på en stort lokalt marked som lå ca 20 minutter utenfor hovedstaden. Det var veldig stort og jeg tviler på at jeg fikk sett alt de timene vi var der. I begynnelsen var jeg lettere frustrert over at selgere heiv seg over meg og snakket fort og jeg skjønte ingenting. I tillegg følgte det en mann etter oss som liksom skulle hjelpe oss å handle. Men når man er sammen med dem blir varene dyrere fordi de ska ha en del av summen. Han var vanskelig å bli kvitt og vi prøvde å komme oss unna, men han var svært innpåsliten. Heldigvis kom Siv og sa han sku la oss være i fred, og hjalp oss med å handle og prute. Jeg fikk handlet en del julegaver så nå er jeg i julegavemodus.

Etter det lokalemarkede dro vi til en mer organisert turist marked. Det var mye fint der også, men dyrere enn på det lokalemarkede. Men jeg fikk handlet noen fine gaver der også og en veske til meg selv.

Mandags formiddag tok vi bussn tilbake til Jaco. Da funket ikke air condition i bussn, så det ble en herlig tur. Heldigvis gikk det fortere å komme over grensen. Tydeligvis er det letter å komme inn i Costa Rica enn i Nicaragua.

Jeg synes det var deilig å få reist litt, hadde begynt å føle med rastløs i Jaco. Men nå som jeg har vært et annet sted så var det så godt å komme hjem til Avalon igjen. Og herlige Maria hadde vasket hele Cabinan fra topp til tå. Hun hadde ryddet og tilogmed vasket joggeskoene mine. Hun er helt fantastisk og gjør alt med den største entusiasme.

Dette var stortsett landskapet fra bussen i 9 timer. Nydelig var det med grønne skoger og vulkaner i det fjerne.

Maja og meg på grensen. Her gjaldt det å holde godt på bagasjen.

Hotelito Kelly. Jente bodde øverst i penthousen hvor vi hadde 7 senger, 3 sofaer og en bar, samt utsikt over byen.

Denne fuglene levde i bur på hotellet stakkar. Jeg hadde egentlig planer om å slippe den fra, men da vakten på hotellet hadde gevær så jeg det best å la være.